Dette er vinnerne og taperne av streiken

Streiken ble avblåst torsdag ettermiddag. LO, YS og NHO ble enige. Fra fredag er alle tilbake i jobb.

– Dette er mye bedre enn det tilbudet vi fikk fra NHO under meglingen. Det er et historisk godt resultat, og viser nytten av å stå sammen og å stå på kravene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier «en unødvendig streik er over». Løsningen er «i sum akseptabel», ifølge ham.

Tallene viser at svært mange fikk null ekstra fra streiken – eller ligger an til å tape på den. Veksten i kjøpekraft er det så som så med i år.

Mer til lavtlønte

LO gikk ut i streik søndag med en skisse fra riksmegleren forlatt på bordet. Mer penger fra NHO fikk frem enighet.

Endringene fra forlatt skisse, til enighet besto i:

50 øre mer pr. time til alle.
Lavlønnstillegget ble økt 1 krone pr. time for alle med lokal forhandlingsrett.
Lavlønnstillegget ble økt 2 kroner pr. time for alle uten lokal forhandlingsrett.
Anslaget på gjennomsnittlige lokale tillegg ble justert ned.

Spørsmålet er så hva LO og YS fikk igjen for streiken?

Lønnsoppgjøret LO-YS-NHO 2023

Alle får 7,50 kroner pr. time fra 21. april. I riksmeglerens skisse som førte til streik fikk alle 7 kroner pr. time fra 1. april.

De som har årslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere er definert som «lavtlønnede». Det tilsvarer årslønn rundt 490.000 kroner.

Lavtlønnede med lokal forhandlingsrett får et lavlønnstillegg på 3 kroner pr. time fra 21. april. I skissen fikk de 2 kroner fra 1. april.

Lavtlønnede uten lokal forhandlingsrett får et lavlønnstillegg på 4 kroner pr. time fra 21. april. I skissen fikk de 2 kroner fra 1. april.

Det er lagt til grunn at rammen for veksten i årslønnen i industrien i NHO blir 5,2 prosent fra i fjor til i år. Det er det samme som i skissen.

Veksten i årslønn er sammensatt slik: Bidraget fra overhenget (helårseffekten i år av lønnstillegg gitt sent på året i fjor) er 1,4 prosentenheter, sentrale tillegg bidrar med 2,1 prosentenheter og lokale tillegg med 1,7 prosentenheter.

I forhold til skissen er bidraget fra sentrale tillegg opp justert med 0,2 prosentenheter og anslag lokale tillegg tilsvarende nedjustert.

Kilde: LO og NHO/LO.

Vinningen opp i spinningen

E24 har sett på endret lønn i kroner fra i fjor til i år. Resultatet fra torsdag er sammenlignet med skissen som førte til streik. I tillegg til virkningen i år vil gevinster og tap ved streiken virke de tre første månedene neste år, inntil ny avtaleperiode begynner 1. april 2024.

Det skal koste å streike. De sentrale tilleggene blir nå gitt fra 21. april. Hadde riksmeglerens skisse forrige søndag blitt godtatt, ville tilleggene blitt gitt fra 1. april.

Det generelle tillegget til alle er økt med 50 øre pr. time, men blir gitt tre færre uker i år.

Her går vinningen opp i spinningen når en ser på lønn betalt ut i 2023. Faktisk blir dette tillegget til alle det samme som i skissen fra megleren, som LO ikke godtok.

Streiken ga dermed null resultat her.

Uten forhandlingsrett: gevinst

Tallene viser at lavtlønnede uten lokal forhandlingsrett er de eneste som har tjent på streiken.

Økt lavlønnstillegg fra 2 til 4 kroner pr. time gir streikegevinst for dem som tjener under 490.000 kroner, som er lavlønnsgrensen.

Deres brutto lønn i år øker med rundt 2400 kroner som følge av streiken, sammenlignet med riksmeglerens forkastede skisse. Andre uten lokal forhandlingsrett har ikke fått noe ute av streiken.

Med forhandlingsrett: tap

En rekke krefter fører til at de aller fleste med lokale forhandlinger kan ha tapt på streiken.

Det viktigste er at anslaget på gjennomsnittlige lokale tillegg er justert ned fra 1,9 prosent til 1,7 prosent. Dette er lagt til grunn i E24s beregninger. Men dette er svært usikkert.

Det betyr at de økte sentrale lavlønnstilleggene bli motsvart av lavere lokale tillegg. Dette trenger ikke skje.

Men gitt antagelsen om lavere lokale tillegg, vil tapet som følge av streiken øke med økende lønn.

Mange med svekket kjøpekraft

Økt kjøpekraft var det sentrale kravet fra LO før oppgjøret. På vei inn til Riksmekleren torsdag ettermiddag ble Fellesforbundets leder Jørn Eggum spurt av NTB om det nå blir reallønnsvekst for alle.

– Ja, det blir det, men la oss gå inn og ta det formelle først, svarte han.

E24s anslag viser at det store skillet går mellom de som har og de som ikke har lokal forhandlingsrett.

Blant dem uten forhandlingsrett, ser det svært dårlig ut med den økte kjøpekraften. Bare de som tjener rundt 400.000, oppfyller LOs krav om økt kjøpekraft.

Men det er trolig få i LO med lønn over gjennomsnittet som er uten lokal forhandlingsrett. De fleste uten slik rett har trolig lav lønn. Gjennomsnittet for industriarbeidere i NHO var 544.700 kroner i fjor.

Blant dem med lokal forhandlingsrett, ser det bedre ut. Alle som tjener opp til gjennomsnittet på rundt 550.000, vil få økt eller uendret kjøpekraft i år, gitt forutsetningene.