Et offentlig utvalg vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, skjerpe fordelingsprofilen i skattesystemet og innføre arveskatt.
Mandag legger det regjeringsoppnevnte skatteutvalget frem sin rapport. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU og ble oppnevnt av Solberg-regjeringen juni i fjor.
Direktestudio: Les om skatteutvalgets forslag her
Utvalget foreslår store lettelser i inntektsskatten for personer. Men lettelsene skal hentes inn igjen, og dette utøser enn rekke andre skatteendringer.
Utvalget kommer blant annet med følgende forslag:
Redusere skatt på arbeid med rundt 40 milliarder kroner
Innføre 25 prosent moms på alle varer og tjenester
Økt skatt på bolig og eiendom
Redusere formueskatt og innføre skatt på arv
Mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter
Grunnrenteskatter bør benyttes mer enn i dag
Fjerne tax-free ordningen
Skatten på middels og høye pensjoner bør økes
Eierskatt med mindre skattetilpasninger
I personskatten forslår utvalget to endringer.
Forslag 1: nytt fradrag
Utvalget foreslår å innføre et nytt fradrag i lønn og næringsinntekt fra arbeid, det vil si i all arbeidsinntekt. Fradraget kalles «arbeidsfradrag»:
Fradraget er på 55.000 kroner for alle opp til arbeidsinntekter på 300.000 kroner.
Deretter trappes det ned for arbeidsinntekt opp til 1,4 millioner kroner.
For lønn og annen arbeidsinntekt over 1,4 millioner kroner blir det ikke slikt fradrag.
Siktemålet er å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Utvalgets utgangspunkt er at Norge har OECDs høyeste andel av befolkningen på helserelaterte ytelser, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Med det nye fradraget blir det mer lønnsomt å arbeide i stedet for å ha hel eller delvis uføretrygd.
Forslag 2: redusert trygdeavgift
Lønnstagere betaler i år 8,0 prosent trygdeavgift på brutto lønn og noen typer næringsinntekt.
På det aller mest av brutto næringsinntekt blir det betalt 11,2 prosent.
Utvalget foreslår å redusere disse satsene med 1 prosentenhet. Dette vil gjøre det ytterligere lønnsomt å jobbe.
Redusere formuesskatten
Utvalget foreslår å redusere formuesskatten og mener skatten bør erstattes delvis av en ny skatt på arv.
Utvalgets flertall foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres provenyet fra formuesskatten med 8,4 mrd. kroner.
Mens utvalgets mindretall mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle formuesobjekter må få betydelig redusert effektiv skattesats.
Den tidligere arveavgiften ble fjernet fra og med 2014. Den hadde en rekke huller. Store ressurser ble brukt på å tilpasse seg, særlig blant personer med høy formue. Utvalget foreslår å fase inn arveskatten gradvis.
I formuesskatten forslår utvalget bredere grunnlag, lavere satser og høyere bunnfradrag.
Utvalget foreslår:
Å fjerne alle rabatter i formuesskatten. Det betyr blant annet at boliger og aksjer blir verdsatt til full markedsverdi.
Øke bunnfradraget pr. person fra 1,7 millioner kroner i 2022 til 6,4 millioner kroner. For ektepar er og blir bunnfradraget det dobbelte.
Sats på 0,5 prosent opp til 20 millioner kroner i formue og 0,85 prosent for formuen over dette. I gjeldende regler er laveste sats 0,95 prosent.
Forslagene betyr at antall personer som betaler formuesskatt blir mer enn halvert. Etter de sist tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå betalte 572.000 personer formuesskatt i 2020.
14.000 kr til alle
Arbeidsfradraget og lavere trygdeavgift vil gi nesten lik skattelettelse til alle over et visst, lavt inntektsnivå og opp til arbeidsinntekt på 1,4 millioner kroner:
Lønn 300.000 kroner (deltid): Skatten synker fra 55.600 kroner til 40.500 kroner. Det er en lettelse på 15.100 kroner. Det nye arbeidsfradraget står for det meste.
Lønn 700.000 kroner: Skatten synker fra 196.900 kroner til 182.200 kroner. Lettelsen blir 14.700 kroner. Dette fordeler omtrent likt på det nye arbeidsfradraget og lavere trygdeavgift.
Lønn: 1,4 millioner kroner: Skattereduksjonen blir 14.000 kroner og redusert trygdeavgift står for alt.
Virkningen for arbeidsinntekt i næringsvirksomhet blir den samme. Arbeidsinntekt over 1,4 millioner får redusert skatten med 1 prosent av inntekten.
Utvalgets mål er å stimulere dem som allerede er i jobb til å jobbe mer. Det skal også bli med lønnsomt å jobbe helt eller delvis for dem som i dag er på trygd. Som en tredje virkning vil de to forlagene ha en positiv fordelingseffekt ved at den prosentvise lettelsen blir størst for lave inntekter.
Utvalget foreslår også å endre satsene på mons, slik at alle betaler 25 prosent. I dag er det kun 15 prosent mons på dagligvarer, og utvalget vil dermed gjøre matvareprisene høyere.
Men i dagens situasjon er dette uaktuelt, sier leder for finanskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Eigil Knutsen.
Dekker inn lettelsene
De to lettelsene i inntektsskatten for personer reduserer skattene med i alt 40 milliarder kroner.
Dette skal hentes inn igjen på andre måter. Utvalget forslår fem tiltak:
Øke miljøavgifter. Her har en rekke offentlige utvalg kommet med forslag tidligere
25 prosent moms på alle varer og tjenester. Det betyr økt sats på blant annet mat, transport, overnatting, kultur og aviser.
Gjeninnføre skatt på «inntekt av egen bolig». Dette vil gi større likebehandling av mellom de som eier og de som leier bolig.
Økt skatt på høye pensjoner, slik at den nærmer seg lønn. Utvalget har sett til Sverige: Der er hovedregelen at pensjoner ikke har lavere skatt enn lønn. I Norge fører særskilte regler til at skatten på pensjonsinntekter er 25 milliarder kroner lavere enn den ville blitt med reglene for lønn.
Mer skatt på grunnrente. Utvalget støtter i hovedsak regjeringens forslag til mer skatt på grunnrente i havbruk og kraftproduksjon og mener grunnrenteskatter bør benyttes mer enn i dag. I tillegg forslår utvalget skatt på grunnrente på havbruk, vindkraft og fiskeri.
Stor økning i momsen
Samme momssats på alle varer og tjenester øker statens inntekter med 25 milliarder kroner.
Utvalget foreslår å bruke halvparten av dette til å kompensere noen grupper og omtaler en rekke eksempler på målrettet støtte.
To eksempler: Å øke barnetrygden med 6000 kroner året pr. barn koster 7,5 milliarder kroner. Økt studiestøtten med 9000 kroner pr. år koster 2 milliarder kroner.
Ny boligskatt
For boligskatten foreslår utvalget at 1 prosent av boligens ligningsverdi blir tillagt eierens inntekt som kapitalinntekt. Dette blir skattlagt med 22 prosent. Slik skatt på «inntekt av egen bolig» ble avskaffet fra 2005.
Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. De foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves.
Utvalget mener at en slik omlegging av boligskatten skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften.
Mer lønnsomt å jobbe
Utvalget kaller sin rapport «Et helhetlig skattesystem». Forslaget er tenkt å gi et mer effektivt skattesystem ved at det lønner seg mer å jobbe. Og som den andre delen av «helheten»: Fordelingsegenskapene blir bedre. Lave inntekter tjener mest på forslagene.
I tillegg vil utvalget gjør det mer lønnsomt for alderspensjonister å jobbe. Det foreslår fjerne minstefradraget for pensjonsinntekter og heller legge det inn i det eksisterende «skattefradrag for pensjonsinntekt».
Ved å starte å jobbe vil derfor alderspensjonister kunne få både lønnstagernes minstefradrag og det nye arbeidsfradraget. Skatten på en ekstra krone tjent ved å jobbe vil dermed synke mye i forhold til dagens regler.
Mer skatt på klimagassutslipp
Utvalget foreslår at CO2-avgiften økes og at skatte- og avgiftssystemet i større grad brukes til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter. Blant annet mener de at tax-free ordningen bør fjernes.
Utvalget mener dessuten at det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter.
Exit-skatt
Skatteutvalget foreslår på kort sikt det samme om såkalt exit-skatt som regjeringen alt har gått inn for som en del av budsjettforliket med SV.
Det vil si at på kort sikt så oppheves den såkalte femårsregelen (skatteloven § 10-70 niende ledd) om at betalingsplikten på urealiserte gevinster bortfaller etter fem år etter skattemessig utflytting fra Norge.
Videre vil utvalget at Finansdepartementet skal utrede om EØS-avtalen tillater at reglene kan strammes ytterligere inn.