Gamestop kjøpte opp 50 norske platebutikker da folk sluttet å kjøpe CD-plater, og satset på at vi ville ha spill i stedet. Nå ser også spillmarkedet ut til å bli innhentet av digitalisering.

Men spillbutikkene biter fra seg ved å selge brukte spill — og unngår slik at spillutviklerne får en krone av omsetningen.

Et av de mest slående nyvinningene med Nintendos nye konsoll Wii U, som ble lansert før jul, er at du ikke lenger trenger å gå i butikken for å kjøpe spill. Alle spillene fra butikken er også tilgjengelige som nedlastbare filer, ofte til samme pris som i butikken, hvor spillene fortsatt også finnes.

Også på Sonys Playstation 3 og Microsofts Xbox 360 har det de siste månedene blitt mulig å kjøpe helt nye titler direkte via nettet. Inntil nå har nedlastbare spill for det meste bare vært eldre titler.

Plattformeierne har nemlig vært forsiktige med å konkurrere med sitt eget salgsledd, som de er avhengige av for å få solgt spillmaskiner.

Konkurrerer og trenger hverandre

De siste årene har det blitt stadig tydeligere at det er en intens motsetning mellom spillbutikker, som kjemper for livet, og de store plattformeierne.

Kampen har ført til at Norges største spillkjede, Gamestop, nå tilbyr vilkår du tidligere ikke kunne drømme om: Kjøper du et nytt spill, kan du innen ti dager bytte det i en hvilken som helst annen tittel. De fleste aktive «gamere» kan gjøre seg ferdig med et spill i løpet av denne perioden, og får dermed spilt to titler for prisen av en. Og pengene går til Gamestop, ikke plattformeierne.

Et spillbytte kan riktignok bare gjøres én gang hos Gamesop. Men senere kan du selge det andre spillet tilbake til butikken. For det får du typisk et par hundre kroner. På denne måten «langleier» du i praksis to helt nye spill for 150 kroner hver. Prisen i butikken blir dermed dramatisk mye lavere enn de 500 kronene du typisk må betale for bare ett nedlastbart, nytt spill til konsollene.

Utnytter fysisk salg

Slik utnytter spillbutikkene eneretten de har på den fysiske distribusjonen. Men plattformeierne har likevel et overtak. De kan nå kunden direkte, uten å gå veien om butikker på hjørnet. Selv kjempestore spill nå kan lastes ned via enhver bredbåndslinje.

Aftenpostens spillanmelder Jon Cato Lorentzen var inntil nylig leder i Spillkritikerlaget.

– Plattformeierne har satt inn mange mottiltak for å hindre bruktsalg via butikkene. Nå får du ofte med koder i spillet, som du bruker til å aktivere mer innhold via nettet. Dermed blir bruktverdien kraftig redusert, fordi dette digitale innholdet bare kan lastes ned én gang, og ikke følger med til neste eier. På PC har de gått enda lenger. Ubisoft har begynt å gjøre det umulig å spille deres titler før de er registrert online. Dermed er spillene umulige å selge videre, påpeker Lorentzen.

Symbiose

Konkurransen blir stadig mer intens, men både spillbutikker og plattformeiere er stadig også gjensidig avhengig av hverandre. Hvis plattformeierne velger å kutte spillbutikkene helt ut, vil de også miste en mulighet til å selge selve spillmaskinene. Disse må selges i mange titalls millioner eksemplarer, om plattformeierne ikke skal gå dukken.

– For å blidgjøre spillbutikkene er det populært å gi spillbutikkene noe ekstra, noe fysisk de kan tilby kundene. Storspillet Assasin´s Creed III kom for eksempel i fire forskjellige utgaver for ulike spillkjedene, med forskjellig staffasje knyttet til hver utgivelse, forteller Lorentzen.