Det feier et spøkelse gjennom norske kontormiljøer. Det river med seg kontorvegger— og dører, ledige pulter og tunge reoler, løse arbeidsredskaper og personlige gjenstander på sin ferd mot målet: Å krympe arealene i alt fra finanshus og forsikringsselskaper til IT-bedrifter og offentlige virksomheter.

Denne uken står Gjensidige for tur. Når selskapet i dag inntar nye lokaler i Schweigaards gate her i Oslo, så er det kun faste plasser til ca. 80 prosent av de vel 800 ansatte.

Spøkelset kommer med andre ord til dekket bord, for her møter det to av de siste fenomenene på kontormarkedets trendbarometer; «free seating» og «clean desk».

Førstemann til mølla

Hva dette betyr i praksis: «Clean desk» innebærer at du må etterlate arbeidsplassen tom og strøken når du blir borte en stund. For det står flere kolleger på vent – og nettopp dette har noen kreative sjeler greid å gi navnet «free seating»: Første mann til mølla – på godt norsk.

Gjensidiges er det siste eksempelet i rekken av arbeidsgivere som satser på spektakulære nybygg og gjennomgripende ominnredninger. Lokalene har det til felles at arbeidstagerne ikke lenger skal ha faste plasser og kunne oppta like mange kvadratmeter som før. Langt mindre kunne krype inn i sine egne kontorkroker for å sitte der og jobbe, alene og uforstyrret.

Ideen om åpne kontorlandskaper er ikke ny. Blant pionerene var Det Norske Veritas, da de flyttet inn i nytt hovedkvarter på Høvik i 1976 og rystet adskillige av sine kontorister med å plassere dem på et åpent gulv, bare adskilt med lave og lett bevegelige skillevegger.Men den nye trenden, som langt på vei omgjør arbeidstageren fra fastboende til nomade, startet for alvor med Telenor på Fornebu i 2001, etterfulgt av blant andre If forsikring på Lysaker og DNB i Bjørvika, vegg i vegg med Operaen.

Private først – offentlige etter

Og der de private aktørene går foran, der kommer de offentlige etter. Nå inntar den stadig mer åpne, mer eller mindre herreløse kontorarbeidsplassen også kommunale og statlige virksomheter og institusjoner.

Innen uoverskuelig fremtid kan også regjeringskvartalet stå for tur. Når gjenreisningen en gang måtte bli fullført, så foreligger det planer om at lokalene bare skal ha plass til 90 prosent av arbeidsstokken. Det er adskillig mindre radikalt enn for eksempel it-selskapet Evry, som ifølge magasinet D2 har 1,33 medarbeidere på hver kontorpult. Allikevel gir dette et interessant signal om hva godt plassvante byråkrater kan ha i vente.Det argumenteres gjerne med økt fleksibilitet og bedre kommunikasjon, tettere team og mer tverrfaglig samarbeid når de ansvarlige skal begrunne denne typen prosesser. Men realiteten viser seg ifølge flere store studier å være en ganske annen – og langt mer prosaisk.

Økonomisk drivkraft

– De aktørene som dominerer debatten på kontormarkedet og later til å drive utviklingen i retning av en viss type utforming på kontorene, er de som har størst økonomisk gevinst av denne utviklingen.

Slik lyder en av konklusjonene i et omfattende forskningsprosjekt om fremtidens arbeidsplasser, finansiert av den svenske Riksbanken. Resultatene sammenfaller med en studie av arbeidsforholdene til 40.000 amerikanske kontorarbeidere:

– Å stue sammen flere ansatte på mindre plass er feilslått økonomi. Det finnes ingen beviser for at åpne kontorlandskap har noen fordeler, heter det i et sammendrag av resultatene herfra.

I begge studiene pekes det også på at kronargumentene om bedre samhandling og kommunikasjon ikke oppveies av ulempene som de ansatte opplever, i form av støy og forstyrrelser, dårligere konsentrasjon og lavere produktivitet.

De ansatte er ikke med

I den svenske undersøkelsen påpekes det at hverken fagorganisasjonene eller forskningsmiljøene har noen vesentlig plass i dialogen om fremtidens arbeidsplasser.

– Det øker risikoen for at man utvikler og bygger lite hensiktsmessige kontorer når det gjelder arbeidsmiljø og arbeidstagernes helse. En slik utvikling er ikke holdbar, ifølge lederen for prosjektet, Susanna Toivanen.

Mye av det samme konkluderer arbeidspsykolog og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo med.

– Forskningen om åpne kontorlandskaper har vist dårlige resultater. Det er særlig problemer med støy og avbrytelser som rammer dem som jobber i åpne kontorlandskap. Resultatet av alle forstyrrelsene er rett og slett at folk får problemer med å få gjort det de skal, sa han til Aftenpostens jobbseksjon tidligere i år.

Så handler historien om flere av de store kontorprosjektene også om en rekke justeringer og ombygginger, etter hvert som ulempene melder seg. En gjenganger er behovet for mer skjerming av de ansatte, flere stillerom og soner hvor det er mulig å arbeide uten stadig å bli forstyrret.

Det er påfallende at de ansattes organisasjoner ser ut til å holde en lav profil under disse omstillingsprosessene. Så har de heller ikke så mye å støtte seg på i lover og forskrifter – utover den generelle retten til å medvirke, og tekniske krav til lys, luft og antall decibel. Summen av de belastningene det medfører å gå fra fastboende til nomade i åpent lende finnes det ingen bestemmelser som verner den enkelte arbeidstager mot.