— I år 2000 hadde 20 prosent av 60-åringene som var kunder hos oss boliggjeld. I 2005 var andelen økt til 30 prosent, mens det i fjor var 60 prosent i denne årsklassen som hadde boliggjeld, sier informasjonssjef i DNB, Aud-Helen Rasmussen.

Hun mener det absolutt ikke er grunn til å være bekymret over dette,skriver bt.no.

— Gjeldsgraden til 60-åringene er bare på mellom 30 og 35 prosent av boligens verdi, og den avtar til under 30 prosent når de har passert 65 år, sier Rasmussen.

Sløser ikke bort pengene

Arvingene trenger heller ikke bekymre seg for at deres foreldre sløser bort formuen sin.

— Det meste av låneopptaket går til investeringer som trolig vil øke formuene deres ytterligere. For hovedtyngden går til oppgradering av egen bolig eller kjøp av hytte. I tillegg er det mange som selger eneboligene sine for å kjøpe seg mindre, men dyrere leiligheter i sentrum, sier Rasmussen.

Fornuftig

Heller ikke fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, bekymrer seg det minste for seniorenes gjeldsvekst. Han mener det er hensiktsmessig for mange seniorer med dyre boliger å skaffe seg litt gjeld.

— De får redusert skatten sin gjennom å kunne trekke fra gjeldsrenten på skatten. Boligprisene vokser, så de trenger pengene når de skal kjøpe seg dyre sentrumsleiligheter. Dessuten har barna deres god råd, derfor bruker de mer penger på seg selv, sier Jensen.

— Husk at dette er en generasjon som er oppdratt til å betale ned boliglånet sitt hurtig. Og i løpet av denne perioden har boligen, som er den største sparebøssen for folk flest, økt betydelig i verdi. Det er i en slik situasjon de forsyner seg litt fra bøssen, sier Rasmussen.

Flere hjelper barna

Hun tror andelen av seniorer med boliggjeld bare vil fortsette å øke.

— I tillegg til å bruke mer på seg selv, vil mange hjelpe sine barn med de 15 prosent egenkapital som trengs for å komme seg inn i boligmarkedet. Informasjonssjefen viser til at denne hjelpen foregår på ulike måter.

Noen foreldre låner selv beløpet barna trenger, med sikkerhet i egen bolig. Andre foreldre bidrar med boligen som sidesikkerhet, mens atter andre har oppsparte midler som de låner ut eller gir til barna.

— Og med flere barn kan det bli betydelige beløp for mange foreldre, sier Rasmussen.

Forskudd på arv

Hun viser til at stadig flere foreldre og besteforeldre gir forskudd på arv når barna skal etablere seg.

— Når besteforeldre hopper over en generasjon og gir forskudd på arv direkte til sine barnebarn sparer man også arveavgift, fordi man får et nytt fribeløp på barnebarna, sier Rasmussen.

Fribeløpet knyttet til arv er nå på 470.000 kroner fra hver giver, til hver mottaker.

Sosiale forskjeller

— De fleste unge tjener godt og klarer å betjene sine boliglån, men svært mange trenger starthjelp til det nye egenkapitalkravet. Ikke alle har foreldre med dyre boliger som kan stille opp, sier Rasmussen.

Jorge Jensen er ikke like bekymret på vegne av de unge.

— Man kan spørre seg hvorvidt det er rimelig at 20-åringer skal ha råd til å kjøpe sin egen bolig, sier han.