ESB-sjefen Mario Draghi kunngjorde det historiske oppkjøpsprogrammet etter styremøtet i sentralbanken i Frankfurt torsdag.
Det betyr at sentralbanken kan bruke inntil 1140 milliarder euro (10.000 mrd. kr) i første omgang.
Å trykke penger kan ikke frata europeiske politikereansvaret for å gjennomføre reformer, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel flere ganger under det økonomiske toppmøtet iDavos.
Danmark presset til rentekutt
Like etter beslutningen i Frankfurt varslet den danske sentralbanken at den kutter renten for andre gang på én uke for å forsvare kronekursen mot euro.
Danmark er ikke med i eurosonen i EU, men danske kroner er knyttet til utviklingen i eurokursen.
Danmark har nå negativ rente på bankenes innskudd i sentralbanken.
Renten ble senket fra -0,2 prosent til -0,35 prosent.
Utlånsrenten — styringsrenten - er uendret 0,05 prosent.
Rentekuttet var ventet, melder nyhetsbyrået Reuters.
Splittelse i sentralbanken
ESB-sjefen Mario Draghi røpet at beslutningen om å sette i verk det omfattende oppkjøpet av statsgjeld er, ikke var enstemmig.
— Et stort flertall var enig om å utløse programmet nå. Det var også en god diskusjon om tidspunktet for å ta i bruk dette verktøyet er nå, sa Draghi på pressekonferansen etter styremøtet.
Det har lenge vært kjent at Tyskland har vært imot et slikt omfattende oppkjøpsprogram.
Kompromiss om mulige tap
ESB og de nasjonale sentralbankene skal dele eventuelle tap på den statsgjelden som blir kjøpt opp.
Dette blir tolket som et kompromiss mellom Tyskland og andre nordeuropeiske euroland som mener hvert euroland må dekke tap på egne lands statsgjeld, og de søreuropeiske kriselandene og Frankrike som mener eurolandene i fellesskap gjennom ESB må bære tapene.
Draghi tilføyde at det var enstemmighet i styret om at slike oppkjøp av statsgjeld er en del av verktøykassen som ESB har til disposisjon.
Bred børsoppgang i Europa
Å sette i gang seddelpressen for å kjøpe opp gjeldspapirer i kapitalmarkedene kalles kvantiative lettelser i pengepolitikken. Det innebærer å pumpe mer penger inn i økonomien for å få opp veksten.
Europeiske børser steg 0,5-1 prosent etter at Draghi varslet oppkjøpsprogrammet.Renten på statsobligasjoner (statsgjeld) utstedt av eurolandene falt etter beslutningen i ESB.
Euroen svekket seg umiddelbart 0,6 prosent målt mot dollaren.
Norske kroner ble 5 øre sterkere mot euro. Prisen for 1 euro var ved 15.30-tiden 8,76 kroner i de internasjonale valutamarkedene.
Skal få opp prisveksten
Oppkjøpet av statsgjeld skal pågå fra mars i år til september 2016, eller så lenge som det er nødvendig til at ESB er sikker på at prisveksten er på vei mot målet om en årlig prisvekst på i underkant av 2 prosent.
Eurolandene hadde i desember en negativ prisvekst på 0,2 prosent. Oppkjøpet av gjeldspapirer er et forsøk på å hindre at eurosonen havner i en ny krise med langvarig prisfall.
Kvantitative lettelser i pengepolitikken — det som populært blir omtalt som å trykke mer penger og øke pengemengden - har lenge vært omstridt i eurolandene.
Merkel advarer mot å slakke tøylene
Den tyske forbundskansleren sto på talerstolen på World Economic Forumi Davos torsdag da Draghi holdt sin pressekonferanse i Frankfurt.
I den fullsatte salenklappet mange allerede da Merkel entret podiet.— Det finnes ingen sort/hvittløsninger, sa Merkel.
Den tyskeregjeringssjefen forsøkte dermed å tone ned uenigheten mellom Tyskland og sentralbanken Bundesbank og andre euroland og ESB i Frankfurt om behovet for åtrykke penger i massive mengder for å unngå fallende priser og en langvarigknekk i den økonomiske veksten.
Samtidig kom hun med klare advarsler til andre europeiskeledere, som Frankrikes president Francois Hollande, om at reformarbeidet ikkekan legges på hyllen.
Toppsjefene liker Merkels budskap
— Uansett hva ESB gjør, kan det ikke skygge for det faktiumat de virkelige vekstimpulsene må komme fra rammebetingelser som de folkevalgtepolitikerne fastsetter, sa Merkel.
Blant næringslivslederne i Davos møter Merkels forsiktigespare- og reformlinje stor sympati.
Mens hun snakket, delte mange av tilhørernelikevel sin oppmerksomhet mellom budskapet fra Europas mektigste kvinne ogmobilene som inneholdt nye il-meldinger om ESBs konkrete støttekjøp.
Private investeringer må til
Merkel gjentok flere ganger at statlige grep for å få fartpå Europa igjen, ikke nytter hvis de private investeringene uteblir.
— Det er ikke overraskende for meg at det er en kontinuerligdebatt innad i sentralbanken. Verden har nok av likviditet, sa Merkel.
Hunetterlyste en offensiv for å skjerpe den europeiske konkurranseevnen innenfremtidens digitale løsninger og mente at Europa er i ferd med å komme bakpåsammenlignet med vekstsentrene i Asia.
«Hellas en del av eurofellesskapet»
Hun kom med ros til Italia og statsminister Matteo Renzifordi den tredje største økonomien i EU faktisk har iverksatt lengeetterlengtede reformer.
Også Frankrike er underveis, sa hun – uten å gå nærmereinn på forholdene i det franske nabolanddet.
— Eurokrisen er kommet under en viss kontroll, men den erikke over, sa den tyske forbundskansleren.
Merkel gjentok at hennes linje hele tiden har vært at Hellasfortsatt skal være en del av eurofellesskapet.
— Det er to faktorer som må til for å få dette til: En gradav solidaritet, som vi har vist, og en vilje til å ta ansvar for seg selv. Jeger sikker på at Hellas fortsatt vil ta dette ansvaret, sa Merkel.
Rekordlav rente holdes uendret
Som ventet vedtok ESB torsdag å holde styringsrenten uendret på rekordlave 0,05 prosent.
ESB senket renten to ganger i fjor, til 0,05 prosent i september i fjor, i et forsøk på å få fart på den kriserammede økonomien i eurosonen.
Likevel sank veksten til 0,2 prosent i tredje kvartal.
Også inflasjonen synker. I desember hadde eurolandene samlet en negativ prisvekst på 0,2 prosent - det som økonomene kaller deflasjon.
Davos-folket krever reformer
OECD-sjef: - Draghi bør få frie tøyler