Erik Eid Hohles CO2-utslipp er annerledes enn våre. De er klimavennlige og helt ok. Fra gården på Brandbu har han i 20 bratte år kjempet for mer bioenergi i Norge. Til dels for døve ører. Nå roper verden på ham.Han gliser stolt når han fyrer opp den bitte lille flisbrenneren. Han setter på en vannkjele som snart koker. En liten elektromotor på siden av ovnen begynner å surre, drives i gang av varmen, og Erik Eid Hohle kobler til mobilen, som straks begynner å lade.

- Er det ikke fantastisk! Dette er en minirevolusjon som kan gi klimavennlig strøm og røykfri varme til millioner av fattige.

Inspirert av kongen

Familiegården Eidsalm på Hadeland er et privat utstillingsvindu for praktisk bruk av bioenergi. Gjennom 20 år har Eid Hohle hatt besøk av mer enn 35.000 gjester fra 80 land som har villet lære. Sammen med lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, starter han nå tilsvarende energigårder rundt i verden. Først ut er Kenya, så Ukraina og Myanmar.

Eid Hohle var landbruksstudent på Ås da oljekrisen herjet Norge, og Kong Olav tok trikken.

- Jeg ble sterkt opptatt av fornybar energi. Jeg ble først forsker og senere fornybar-byråkrat. Jeg oppdaget at de gode løsningene var oppfunnet, men få tok dem i bruk. Noe måtte gjøres.

Hele poenget er å bruke naturens egne energikilder på en mer effektiv måte. Brenne flis, ved og planteolje med effektiv teknologi.

Døpte om morsgården

I 1991 døpte han om morsgården Eidsalm til Energigården. Han ville vise Norge — landet med vedfyringstradisjoner fra steinalderen, men med forkjærlighet for olje og gass - at mer effektiv bruk av bioenergi for å drive bilen og traktoren, tørke kornet og varme opp bygninger kunne få ned de klimaskadelige CO2-utslippene.

- Jeg ville lage et utstillingsvindu for fossilfrie løsninger, ikke bare snakke og skrive rapporter om dem. Vise løsningene i praksis. Og bare i løpet av to-tre år var gården vår nesten fossilfri.

Kan redde millioner

Hele familien har levd med bio-engasjementet. Traktoren har gått på biodrivstoff fra egen åker, bilen gikk på sprit og de fyrte med flis. Da Aftenposten besøkte dem i 1992, hang niåringen Anders med på farens omvisning som en klegg. Nå har Anders overtatt selve gårdsdriften og driver eget fliskuttefirma.

- Du skjønner, sier Erik Eid Hohle. - Alle som forstår hvor enkelt og bra bioenergi er, blir bitt av basillen.

Mange har sett på ham som en idealistisk stabeis. Det offisielle Olje-Norge har ikke akkurat omfavnet alle hans ideer, selv om han har fått litt offentlig pengestøtte.

- Å øke effektiviteten på små flisbrennere som brukes av fattige i u-land, er noe av det viktigste som skjer. I dag får de nyttegjort kanskje 10-15 prosent av energien i den veden eller møkka de brenner. Med enkle grep kan vi øke til 40-50 prosent. Hvis alle fattige hadde sånne, ville vi spare masse skog. Og tenk, kvinner som i dag bruker åtte timer daglig på å sanke ved til et dagsforbruk, ville klare seg med to timer. Og vet du hva, nå vurder Jon Fredrik Baksaas i Telenor å ta i bruk lokal bioenergi for å drifte nye mobilbasestasjoner på landsbygda i Myanmar. Og i Ukraina, der de har enorme mengder ubrukt biomasse som kan erstatte russisk gass ...

Norge er helt bakpå

- Hvordan har du orket å holde på? Moderne bioenergi har aldri slått gjennom i landet som flommer over av olje og vannkraft.

Han humrer, ser litt skrått opp. Vurderer hvor krass han skal være.

- Fordi jeg vet at det er riktig og helt nødvendig for å redde klodens klima. Hadde Energigården ligget i Tyskland, Østerrike, Finland eller Sverige, ville det vi driver med nesten vært plankekjøring, en selvfølgelighet. Det har lite med tilgang på biomasse å gjøre, men må forklares med en mer velutviklet politikk for å sette sammen en god miks av energikilder. Norge flommer over av energi, men domineres jo av olje og gass. Vår energipolitikk har vært rettet mot produksjon av energi, svært lite mot energibruk i eget land. Under 10 prosent av Norges energiproduksjon er fornybar, og da hjelper det lite for verdens klimaregnskap at vel 60 prosent av vårt innenlandske forbruk er basert på fornybar vannkraft og bioenergi. Dette har jeg villet forandre.

Selv om han ikke har fått til en nasjonal omlegging i Norge, har mye skjedd lokalt rundt Energigården. Lokalt på Hadeland har drøssevis av bedrifter, skoler og enkeltpersoner kuttet sine CO2-utslipp fra olje. Gårder fyrer med egen halm og flis. Gran sentrum har fjernvarme fra bioenergi. Alt drevet frem fra Energigården.

«Briljant konsept»

Og nå kaller verden på Erik Eid Hohle. Den indiske stiftelsen TERI som drives av lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, synes Brandbu-ideen er «et briljant konsept».

- Det er vanvittig morsomt og spennende, sier Eid Hohle. - I noen land har det vært jobbet mye med storskala bioenergi i store kraftverk. Men å øke effektiviteten i småskalabruk har få vært opptatt av. Tre milliarder mennesker er avhengig av å brenne ved, flis og møkk for å varme mat. Vi kan enkelt tre-firedoble energieffektiviteten. Muligheten for å redusere avskoging, bedre folks helse med mindre røyk innendørs og kutte CO2-utslipp er enormt.

De nye energigårdene rundt i verden skal bli som den på Brandbu. Et sted for kunnskap og læring, en møteplass for politikere, bedrifter og folk flest og en markedsplass hvor folk kan kjøpe gode løsninger - et kjøleanlegg som fyres på kumøkk eller et varmeanlegg som går på flis eller matolje.

Målet er minst 50 energigårder rundt i verden i løpet av få år.