Les også:

På papiret eies denne sørafrikanske farmen, Woodlands, av tidligere vann— og renseanleggssjef Ivar Thorer Henriksen (72) på Nedre Romerike, via hans selskap Unitrade 201 i Sør-Afrika.

I realiteten eies farmen av 120.000 vannverksabonnenter i romerikskommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet og Sørum. Det ble endelig slått fast etter gårsdagens dom i Eidsivating lagmannsrett (se side 16), der Henriksen ble dømt til 7,5 års fengsel og farmen inndratt.

Større enn Skedsmo.

Farmen er større enn Skedsmo kommune, og romerikingene har betalt den gjennom sin skyhøye vann- og avløpsavgift gjennom er årrekke. Nå skal innbyggerne få igjen det de har lagt ut.

– Vi drar i gang et salg så fort som overhodet mulig. Våre advokater i Sør-Afrika vil skaffe meglere så fort de kan. Vi vil ut til fotball-VM. Da regner vi med at det kommer mange pengesterke folk som vil oppdage Sør-Afrika. Det vil være helt bananas å ikke utnytte dette vinduet, forklarer Dag Jørgensen, daglig leder i Nedre Romerike vannverk AS (NRV) og AS Sentralrenseanlegget RA-2 (RA-2).

To takster fra 2009 verdsetter Woodlands til rundt 40 millioner kroner. Jørgensen mener det bør være mulig å sitte igjen med en netto på 30 millioner etter skatt, avgifter og honorarer.

Salget skal legges stort opp internasjonalt, og rettes inn blant annet mot rikfolk i Russland og Asia.

– Det kan like gjerne bli en russisk oligark som en nordmann som bli sittende med farmen, sier Jørgensen.

Den hemmelige farmen.

Solen sto høyt på himmelen over det bølgende åslandskapet i provinsen Eastern Cape i Sør-Afrika 11. oktober 2005. En pickup svingte av fra veien og stanset. En høy mann i fjellstøvler, shorts og grønn bomullsskjorte smalt bildøren i, håndhilste på to journalister fra Norge og la de kraftige underarmene over kors foran brystet.

Kroppsspråket hans sa: Meg får dere ikke mye ut av! For i neste øyeblikk å fortelle oss mer enn han aner: «Henriksen want to be Mr. X out here. Nobody in Norway should know about this.»

Nesten ingen visste om farmen, heller, før Aftenposten 20. oktober 2005 fortalte at storviltjeger og tidligere gårdbruker Keith Gradwell er ansatt som manager på en nesten 100.000 mål stor farm eid av en kommunalt ansatt vann- og renseanleggssjef fra en liten gård like nord for Kirkebygda i Enebakk.

Ivar T. Henriksen hadde kjøpt opp ni tidligere sauefarmer, gjerdet området inn med et tre meter høyt gjerde og sluppet ut bukker og antiloper, bøfler og sjiraffer.

Farmen «Woodlands» var blitt «game farm», et jaktparadis eid og benyttet av rike utlendinger. Ned hit reiste vannverkssjefen, gjerne sammen med sønnen Pål H. Henriksen, for å jakte og slappe av. Hovedgården var staselig oppgradert for sjefen selv. En annen av farmene var i 2005 under oppgradering til junior. Frem til høsten 2005 trodde Gradwell at sjefen hans var en søkkrik, internasjonal forretningsmagnat.

– Civil servant, sa vi. Offentlig ansatt.

Gradwell smilte og ristet på hodet.

I tiden før og etter farmen ble avslørt for norske avislesere dokumenterte Aftenposten en omfattende tapping av de kommunalt eide selskapene NRV og RA-2 i regi av daværende daglig leder for begge selskapene, Ivar T. Henriksen. Tappingen foregikk rett for nesen på styremedlemmer og lokalpolitikere.

Farmene ble innkjøpt for ni millioner og påkostet fem til 10 millioner kroner, og vi fant pengespor fra de kommunale selskapene, via leverandører og til farmen. Samme dag som artikkelen om farmen sto på trykk, ble far og sønn Henriksen pågrepet av Økokrim.

Fratatt farmen.

Fredag 28. mai 2010 forlater en tydelig berørt Ivar T. Henriksen rettssal 32 i Borgartings lokaler.

Han er fratatt friheten og farmen i annen rettsrunde. Han visste hvor det bar nå og hadde alt undertegnet er forlik med «vannverksboet», som overtar farmen.