Kina opphever Veritas-boikott
USA vil straffe Kinas valutajuks
— Kina har gitt opp å reformere og åpne landet, sier professor Han Deqiang, grunnlegger av det venstreorienterte nettstedet Utopia.
Kina stadig blir rødere og dette skaper problemer for utenlandske forretningspartnere, skriver .
I 30 år herjet kommunismen i Kina under Maos styre. De neste 30 årene ble økonomien åpnet opp for utenlandske investeringer. Nå ser det ut som økonomien er i ferd med å lukke seg igjen, skriver tidsskriftet som mener endringen har kommet etter at Hu Jintao ble president.
Foruroligende utvikling
Forbes peker på følgende tre foruroligende trender:
Flere profilerte utenlandske selskaper har blitt stoppet når de har ønsket å kjøpe opp kinesiske selskaper. Blant annet har Microsoft blitt forhindret fra å kjøpe Sichuan Changhong Electric i 2007 og Goldman Sachs fra å kjøpe Midea Electric og Fuyao Group. Og Coca Cola fikk ikke kjøpe Huiyuan Juice Group i 2009. * Økonomien har blitt mer nasjonalisert de siste fem årene. Staten har kjøpt opp flere private selskaper fra det kinesiske aksjemarkedet. I 2008 økte staten sine investeringer betraktelig for å stimulere økonomien. Det har ført til en større statsøkonomi og en mindre privatøkonomi. Det meste av Kinas vekst skyldes statens investeringer. Dette går på bekostning av små og middels store private bedrifter.
Myndighetene i Kina stjal Googles kildekode og forverret søkemotoren slik at den lokale søkemotoren Baidu kom bedre ut. Landet bygger lokale kjempebedrifter og har som mål at 50 av verdens 500 største bedrifter skal være kinesiske i 2050. ## - Mer kresne
Norske Kina-eksperter er enige i at investeringsklimaet i Kina har blitt vanskeligere, men ikke at landet er blitt mer kommunistisk rettet
Professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI mener kineserne er blitt mer kresne på hvilke typer investeringer de vil ha i landet.
- De har blant annet presset frem at bedrifter som vil investere i landet, må gi Kina tilgang til sin teknologi. Dette gjør at de har klart å gjøre inntog i blant annet Lyntogindustrien hvor de nå forhandler om kontrakter på verdensbasis, sier han.
Isachsen påpeker at Kina har stor innflytelse på kinesiske bedrifter, også de private.
— De følger svært godt med i den industrielle utviklingen. Selv om staten eier langt mindre andel av industrien enn den gjorde før 1995, så har det kommunistiske partiet likevel stor innflytelse. Regjeringen utpeker hvem som skal lede bedriftene. Den kinesiske staten vil ha kontroll. Det er en av grunnene til at de ikke vil ha en flytende valutakurs, påpeker han.
De kinesiske myndighetene kontrollerer også det private markedet ved å styre hvem som får tilgang til lån.
— Statseide banker avgjør hvem som skal få tilgang til kapital. Slik blir det vanskelig for mange småbedrifter å få lån, sier Isachsen.
- Ikke rødere
- Kina har ikke blitt mer kommunistisk. Men landet har blitt mer sentralstyrt og dette har blitt forsterket av den globale finanskrisen som har økt den politiske styringen med de statseide selskapene, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen, i Det Norske Veritas.
— Selv om Kina har en sterk statlig sektor, og insisterer på det fremover, har landet likevel sett en formidabel vekst i den private økonomien de siste årene.
Kristoffersen har 20 års erfaring med å jobbe i Kina og med kinesere. Han er nå seniorrådgiver i DNVs divisjon for bærekraft og innovasjon.
— Kina har en imponerende entreprenørånd som er privatstyrt. Men samtidig har den kinesiske staten blitt mer bevisst på hva slags utenlandske investeringer de ønsker i landet. De ønsker ikke lenger å gi rom for bedrifter som kun vil produsere billigvarer, og i verste fall øker forurensningen, men de satser på de bedriftene som har teknologi de trenger som kan hjelpe Kina videre.
Kristoffersen sier denne dreiningen er politisk styrt.
Vanskeligere klima
— I så måte blir det vanskeligere å etablere seg i Kina, men det er en positiv utvikling at bærekraftige investeringer prioriteres. Kinesiske myndigheter støtter sine egne selskaper på en helt annen måte enn andre land har mulighet til. Dermed snakkes det mer om Kinas strategi enn selskapenes strategi. Det er en stor utfordring.
Kristoffersen synes imidlertid det blir for enkelt å generelt påstå at Kina vinner markedsandeler fordi de stjeler kildekoder, slik det blir påstått i Google/Baidu-saken.
— Det stemmer at sensuren begrenser Googles virksomhet, slik det begrenser Baidu og andre kinesiske selskaper, men Google ble også kommersielt utkonkurrert i det kinesiske markedet.
- Kan det tenkes at norske investeringer i Kina først og fremst rammes av økt kinesisk proteksjonisme og ikke boikott som følge av fjorårets fredspris til Liu Xiaobo?
— Vi opplever de samme forretningsmessige utfordringene som andre land som vil investere i Kina, men i tillegg til dette så har vi en hemsko ettersom våre toppolitikere ikke snakker sammen. Ofte konkurrerer vi med andre utenlandske selskaper og vi kommer lenger bak i køen uten politiske døråpnere, sier Kristoffersen.
