Siri Kalvig liker å starte noe nytt, navigere i ukjent terreng, investere i usikre, klimavennlige prosjekter. Det har gått bra, og ligningsformuen hennes har økt til 24 millioner kroner i 2019. Men nå må Nysnø-jobben prioriteres foran de private investeringene.
For nå er oppgaven å gjøre Nysnø Klimainvesteringer til en statlig pengemaskin.
Kan det ende som et nytt oljefond, i dag verd 10.914 milliarder kroner? Nysnø er ikke helt der ennå.
– Nei, vi forvalter nå 2,4 milliarder kroner i investeringskapital, men er fortsatt i startgropen, sier Siri Kalvig til Aftenbladet/E24.
Siri Kalvig om metoo-oppgjør: – Jeg føler meg litt feig
Jevn vekst
Etter en beskjeden start med 25 millioner kroner i desember 2017, har Nysnø med jevne mellomrom fått mer kapital. Den siste kvoten fra statsbudsjettet kom i høst, og nå mangler det bare den formelle runden i departementene før nye 700 millioner står på konto. Derfra skal de raskest mulig ut igjen - for å gjøre verden litt grønnere.
Og skape overskudd.
– Det er en utbredt misforståelse at Nysnø er en slags støtteordning for grønne selskaper, sier Kalvig. - Støtte til grønn omstilling trengs, men Nysnø sin rolle er å mobilisere den private kapitalen, genere økonomisk overskudd og samtidig bidra til reduserte klimagassutslipp. Det nytter ikke å be oss om pengestøtte til et eller annet ulønnsomt klimatiltak. På sikt skal vi tjene penger.
– Hvilket avkastningskrav har dere?
– Vi har ikke gått ut eksternt med et eksakt tall. Men vi opererer jo med selskaper som er i en tidlig fase. Det innebærer at både risiko og avkastning skal være høy.
– 15-20 prosent?
– Som sagt så vil jeg ikke være presis. Men det er høyt, ja.
Oppjustert
– Og hvordan har det gått hittil?
– Vi kan ikke si noe fornuftig om det allerede nå. Vi har nettopp gjort våre investeringer, og foreløpig utvikler selskapene ideene sine, henter ny privat kapital, og de fleste jobber for et internasjonalt gjennombrudd. Vi skal bidra til å nå dette målet. Vi har en investeringshorisont på mellom fem og ti år. Deretter vil vi vurdere å trekke oss ut og realisere en eventuell gevinst.
– Men er dere fornøyd så langt?
– Ja, det er vi. Og den aller første investeringen vår, i solenergiselskapet Otovo, har vi nå regnskapsmessig oppjustert med cirka 40 prosent basert på eksternt dokumentert prising. I flere andre selskaper har det også skjedd svært mye positivt, men det viser foreløpig ikke igjen i balansen vår.
12 investeringer
Nysnø har til nå gjort 12 investeringer, og fire av disse er i grønne fond.
– Vi har gjennomført en investering omtrent annenhver måned siden vi startet opp. Det er vi fornøyde med, og jeg tror at vi vil opprettholde denne investeringstakten i årene framover.
Kalvig er også fornøyd med bredden i investeringene. Her er det både vind, sol, teknologi og grønne fond.
– Det vi blant annet mangler, og som jeg håper vi får til, er noe innen klimavennlig matprodukter og investeringer i batteriverdikjeden.
Hvis hun skal peke på en utfordring, så er det en viss usikkerhet rundt kapitaltilførselen til Nysnø.
– Vi trodde i utgangspunktet at det ville bli en større forutsigbarhet rundt dette, at det ville bli én stor kapitaltilgang. Nå har vi fått nye penger med jevne mellomrom, men uten å vite hvor mye og når det kommer. Men for all del, jeg klager ikke. Dersom vi får penger i samme takt framover, så er vi fornøyd!
Det grønne året
Ifølge Kalvig var det i løpet av 2019 at den grønne bølgen virkelig tok av. Det var da svært mange investorer forsto at klimavennlige investeringer er lønnsomme og livsnødvendige på sikt.
– Nå er bærekraftige investeringen blitt den nye normalen, sier Kalvig.
– Det er blitt en knallhard kamp om de beste grønne investeringene?
– Ja, men det er samtidig sinnssykt mye kapital som trengs for at vi skal klare å snu utviklingen. Og vi kan bidra med nødvendig langsiktighet.
– Har dere den nødvendige kompetansen for å finne de beste grønne selskapene, de som skal gi den nødvendige avkastningen for det norske folk i årene framover?
– Ja, det mener jeg. Vi er i dag 10 ansatte, snart 11. I løpet av 2021 vil vi sannsynligvis bli 13-15 ansatte totalt. Vi vokser i takt med investeringsbehovet, og ikke for raskt. Jeg er glad for at vi valgte en slik strategi. Gradvis bygger vi opp tillit i teknologi-miljøene, i departementene og i investor-felleskapene.
Privat formue
Siri Kalvig var svært tidlig ute med grønne investeringer privat. Hun solgte mesteparten av aksjene sine i StormGeo for 15 millioner kroner i 2011. I 2014 solgte hun resten av aksjene sine for omtrent samme beløp.
– Da jeg solgte aksjene i StormGeo, bestemte jeg meg for å investere i klimavennlige selskaper i Rogaland. I vindkraft og andre grønne oppstart-selskaper.
– Jeg var også med på å starte et software-selskap avledet fra UiS, nemlig Nabla Flow.
Jeg var også med på å starte eget vindselskap, nemlig Nabla Flow. Her fortsetter nå de andre gründerne uten meg.
Hun har også solgt seg ut av Norsk Vind Energi.
Da hun fikk sjefsjobben i Nysnø, måtte hun slutte i de styrevervene hun hadde i næringslivet. Hun kan heller ikke investere i selskaper der det kan være aktuelt for Nysnø å ha eierandeler.
Skal selge
I dag har hun noen aksjer i Sensonomic AS, Shoreline AS og en liten post i Jæren Energi Holding AS.
– Jeg er i ferd med å selge også disse aksjene, men det kan ta litt lenger tid i så spesielle selskaper.
Ligningsformuen til Siri Kalvig var 24 millioner kroner ved sist årsskifte. I 2015 var den 10,5 millioner. I 2019 hadde hun en inntekt på hele 15,7 millioner, opp 13,5 millioner fra året før.
– Hva skjedde da?
– Jeg tok utbytte i Orkan Invest, og dette framkommer som skattbar inntekt.
I september i år opprettet Kalvig et eget eiendomsselskap. Fra før har hun investeringsselskapet Orkan Invest, med en egenkapital på 28 millioner kroner i 2019.
– Det er litt motvillig at jeg nå investerer noe i eiendom. Egentlig vil jeg at pengene mine skal gjøre en forskjell for klimaet på en eller annen måte. Trøsten er at jeg har denne fantastiske jobben, at jeg får bidra gjennom arbeidet i Nysnø, sier hun.