Meningsmålinger går opp og ned. Budsjettkriser glemmes fort.

Men inntrykket av dårlig samarbeidsklima på borgerlig side og en regjering som tar fra de uføre og gir til de rike, har festet seg. Det svekker fundamentet for det som har vært Erna Solbergs prosjekt i det tiåret som har gått siden hun ble partileder.

Høyre på sidelinjen

De to siste tiårene har Høyre for det meste stått på sidelinjen i norsk politikk. To viktige grunner til det var Arne Olav og Frp.

Arne Olav (mannen til Gro Harlem Brundtland) var Høyremannen som hoppet over til Ap. Etter Høyrebølgen på 80-tallet festet Ap et godt grep om disse avgjørende sentrumsvelgerne.

Og et stadig større Frp gjorde samtidig det borgerlige samarbeidet rufsete – på sitt beste.

Begge disse problemene ble satt på spissen i 2005 – året etter at Erna Solberg tok over som partileder. Da gjorde "kalkulatorpartiet" Høyre sitt dårligste valg noensinne. Mange velgere rømte til Ap.

Og valgkampen ble spolert av bråk mellom Frp og sentrumspartiene.

Konklusjonene Erna Solberg trakk av dette var enkle: Det borgerlige samarbeid må bli mer solid og inkludere Frp. Og Høyre må gjøre seg mer attraktive for velgerne i sentrum. Slik ble Solbergs samarbeidsorienterte og lyseblå Høyre til.

2013 – ny start

Ved valget i fjor ble Solberg kronet med seier på begge fronter. Velgerne strømmet til et kattemykt Høyre. Frp havnet i regjering med sentrumspartienes støtte. Erna Solberg ble trodd av velgerne både når det gjelder hjertelag og styringsdyktighet.

Det er dette grunnlaget for makt og oppslutning som undergraves nå.

Når Regjeringen kombinerer lettelser i formuesskatten med trygdekutt, er det lett for opposisjonen å slå fast at kalkulatorpartiet Høyre er tilbake.

Når Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) sier forhandlingene er overraskende vanskelige, kommer velgerne i tvil om hvor styringsdyktig Solberg-regjeringen egentlig er.

2002 bør skremme

Det er mulig for det største partiet i en regjering å vinne tilbake tapte velgere. Ap klarte det, i siste liten, før valget i 2009. Men det bør uroe Høyre at sist gang partiet la ut på en regjeringsetappe, i 2001, feilet det stort med å klare noe lignende.

Riktignok var norsk økonomi da i ulage. Misfornøyde Høyre-velgere kunne rømme til et Frp i opposisjon. Men det er også noen likhetstrekk med dagens situasjon.

Det var mye ståhei før et borgerlig budsjett var brakt i havn. Og Høyre ble raskt – og varig – stemplet som et mørkeblått skatteletteparti.

Den gangen forsvant hver fjerde Høyre-velger innen den første budsjetthøsten var over. De fleste av dem vendte ikke tilbake til Høyre før mange år senere.

Derfor står mye på spill for Erna Solberg nå.