– Vi gjorde en kjempeinvestering. Vi har lagt solceller på taket, kartlagt hele bygget og energieffektivisert, sier Bakken.
Han er tredje generasjons kjøpmann, og driver Meny-butikken i Helgeroa i Larvik kommune.
– Hittil i år har vi kuttet kraftig i forbruket vårt, men prisen har ikke blitt lavere. Og så sier de at jeg hadde fått tilbake halvparten om jeg hadde gjort det nå.
– Vi var tidlig ute og tok grep for to år siden, og nå kompenseres ikke en dritt.
Dag Arild Bakken viser til strømstøtteforslaget regjeringen la frem for en uke siden.
Forslaget inkluderer blant annet en direktestøtte til bedrifter som gjennomfører en energikartlegging, og et enda høyere tilskudd dersom man i tillegg innfører enøktiltak, for eksempel solceller.
– Fælt
Kjøpmannen i Helgeroa er både frustrert og fortvilet når han forteller om en strømregning på 560.000 kroner uten moms i august.
– Strømmen var dyr i fjor også. Nå renner det ut 400.000 kroner mer i måneden, og verre skal det bli. Jeg har ingen krigskasse, og det er en jævlig ond sirkel, sier han.
Bakken anser jobben sin som familiens livsverk, og viser til at besteforeldrene hans startet med dagligvare i Helgeroa på 1930-tallet.
– Jeg skjønner at ingen synes synd på Norgesgruppen, Rema eller Coop. Men under disse paraplyene finnes det en haug av selvstendige og lokaleide virksomheter som er direkte berørt, sier han.
– Hvis alle vi selvstendige bikker under, så sitter vi igjen med tre grupperinger som eier norsk dagligvare.
Mandag denne uken permitterte Bakken seg selv 80 prosent.
– Nå jobber jeg på mandager, og må holde meg borte resten. Det synes jeg er fælt.
– Jeg synes energieffektivisering er gøy å drive med, men nå som strømmen er så dyr, har jeg ikke råd til flere tiltak.
Venter på sluttfaktura
I Innlandet har brødrene Skinstad også tatt energieffektiviserende grep for familiebedriften Norske spirer.
Etter å ha blitt skremt av høye strømpriser i fjor, investerte brødrene Skinstad i 4000 kvadratmeter med solceller på taket. Sluttfakturaen er ennå ikke betalt, men heller ikke de har tro på at de får hjelp av den nye strømstøtten.
– Det er jo sjukt om vi må låne fem millioner for å komme oss gjennom vinteren, sier daglig leder Carl-Magnus Skinstad.
Sammen med broren, Jon Kristoffer Skinstad, har han tatt over driften for selskapet som foreldrene startet for 40 år siden. Spirene de produserer, selges til både butikker og restauranter.
– Jeg kan ikke si at jeg ikke er stressa når vi har kommet hit etter 40 år. Vi har investert så mye, og så er det liksom strømmen som skal knekke oss til slutt, sier han.
Selskapet har 15 årsverk, og i fjor hadde de et overskudd på i underkant av fem millioner.
– Hele overskuddet har gått til de investeringene vi har gjort her.
– Vil helst klare oss selv
Norske spirer startet prosessen med å flytte inn i nye lokaler i fjor. Selskapet holder nå til i et gammelt meieri på Skarnes i Sør-Odal.
Skinstad forteller at de har investert i flere hundre led-lamper, byttet vinduer og etterisolert. Solcelleanlegget på taket ferdigstilles nå. Men spiredyrking krever strøm, spesielt på vinteren når soltimene er langt færre.
Selskapet har søkt på støtte gjennom ordningene som allerede finnes for jordbruksforetak og veksthus, men vet ennå ikke om de faller inn under denne.
– Vi har avventet å skru på varmeanlegget. Kvaliteten har blitt noe dårligere på grunn av det, men sånn må det være når kostnadsbildet er så ekstremt, sier Carl- Magnus Skinstad.
Han anslår at vintermånedene krever et gjennomsnitt på 200.000 kWt.
– Det vil alltid bli feil for noen. Vi har aldri basert vår drift på hjelp fra staten. Vi vil helst bare klare oss selv og jobbe hardt, men vi vil også at det skal være mulig å drive næring i Norge uten hjelp fra staten.
– Solskinnsdagene er borte
– Det er lett å kritisere, men samtidig må vi ta tak i ting. Jeg synes situasjonen næringslivet står i er mer urettferdig enn om jeg får støtte for investeringene vi har gjort, eller ikke.
Skinstad forteller at de har inngått en såkalt forvaltningsavtale med Fjordkraft, som sikrer deler av strømprisen. Han anslår likevel at strømkostnadene frem til mai ender på rundt syv millioner kroner dersom de ikke får noen støtte fra staten.
– Solskinnsdagene er dessverre borte. Nå er det bare renter, avdrag og høye strømutgifter som venter i vinter.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver fredag til E24 at de jobber med detaljene knyttet til ordningen, og at disse vil legges frem i en proposisjon for Stortinget til uken.
Han understreker også at regjeringen har lagt frem en lånegarantiordning.
– Energitilskuddsordningen er lagt opp slik at bedrifter som gjennomfører energikartlegging, altså kartlegger hvor de kan redusere energibruken, kan få dekket inntil 25 prosent av strømregningen sin over 70 øre.
– Med andre ord kan kjøpmannen i Larvik søke om denne delen av ordningen, uavhengig av at han har gjennomført ENØK tiltak tidligere år.