I dag blir skatteoppgjøret for 2012 lagt ut, og vi kan nok en gang søke oss frem til hva naboer, venner og kolleger har i inntekt og formue og hva de har betalt i skatt. Riktignok er søkingen blitt noe mer komplisert siden man nå må inn på Skatteetatens nettsider og logge seg på med MinID for å få tilgang på informasjonen. Men til tross for at en ikke lenger kan bruke de lett tilgjengelige søkemotorene på avisenes nettsider, er søkeaktiviteten fremdeles stor. Skattemyndighetene rapporterte for eksempel at det i 2011 var over 700000 brukere som gjennomførte 13 millioner søk på skattelistene for 2010. ## Søkbare skattelister har effekt
Hvordan virker denne åpenheten på skatteunndragelsene? Dette har vi undersøkt ved hjelp av forskning i Statistisk sentralbyrå og ved Oslo Fiscal Studies (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo). Jeg har sammen med Joel Slemrod, professor i skatteøkonomi ved Universitetet i Michigan, USA, og Erlend Eide Bø, doktorgradsstudent, Statistisk sentralbyrå/Universitetet i Oslo, sett på om den svarte økonomien påvirkes av publisering av skattelister. Våre resultater tyder på at elektronisk søkbare skattelister på internett har effekt på folks inntektsrapportering. Med andre ord ville det vært mer skatteunndragelser om folk ikke hadde hatt tilgang til skattelistene.
Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister
Det sier seg selv at det er vanskelig å kartlegge skatteunndragelser og svart økonomi. Beregningen av effekt av skattelistene er derfor gjort via indirekte metoder. Den antatte hovedmekanismen er at det ikke er allment akseptert å unndra skatt. Vissheten om at naboen din kan se hva du tjener, forhindrer noen i å jukse. Dersom det er et stort sprik mellom inntekt og observert levestandard, som forbruk av biler, båter og hytter, kan en risikere å bli mistenkt for å unndra inntekt fra beskatning. En slik mistanke betyr tapt anseelse i familie og nærmiljø, og noen kan også tenkes å ringe tipstelefonen til Økokrim.
Størst mulighet for næringsdrivende
Ikke alle har like stort rom for å snyte på skatten. I likhet med mange andre analyser av skatteunndragelser, antar vi at mulighetene er større blant selvstendig næringsdrivende og andre småbedriftseiere, som selv bestemmer hvor mye inntekt som rapporteres inn. For lønnstagere er inntekter og fradrag i stor grad rapportert inn av en tredjepart, som arbeidsgivere og banker, og vi forventer derfor ikke at denne gruppen er like mye påvirket av om det er åpenhet eller ikke.
Vi finner at småbedriftseierne som hadde en begrenset eksponering frem til 2001, har en gjennomsnittlig inntektsvekst i de fire årene etter internettpubliseringen som er tre prosent høyere enn det vi ser i kontrollgruppen. For å kunne måle effekten av åpne skattelister, bruker vi overgangen til internettpublisering høsten 2001 som et tidsskille. Før dette kunne folk oppsøke det lokale skattekontoret og bla seg frem til ønsket informasjon på papir. Overgangen til internettpublisering økte eksponeringen og dermed den potensielle "tapt anseelse"-effekten. Gitt dette, er en mulig fremgangsmåte for å finne effekter av internettpublisering å studere inntektene til selvstendig næringsdrivende før og etter informasjonen kom på internett i 2001, og se om mønsteret avviker fra lønnstageres. Denne fremgangsmåten har flere svakheter.
For å få sikrere identifikasjon utnytter vi derfor at visse norske kommuner hadde noe nær full distribusjon av informasjon også før 2001. Vi har funnet 31 norske kommuner der det lokale idrettslaget eller korpset solgte bøker med skatte— og inntektsinformasjon om alle innbyggerne i kommunen på "dør til dør"-basis. Personene i disse kommunene fikk altså ikke endret eksponeringen vesentlig ved overgangen til internettpublisering i 2001. Dermed er de "kontrollgruppen" i vår analyse. Småbedriftseiere i de samme kommunene sammenlignes med småbedriftseiere i "eksperimentgruppen". Disse siste bor i kommuner hvor det ikke ble solgt kataloger med informasjon om alle innbyggerne. De opplevde dermed en betydelig endring i informasjonseksponeringen da skattelistene havnet på internett.
Skatteinngangen øker
Vi finner at småbedriftseierne som hadde en begrenset eksponering frem til 2001, har en gjennomsnittlig inntektsvekst i de fire årene etter internettpubliseringen som er tre prosent høyere enn det vi ser i kontrollgruppen. Da har vi kontrollert for en hel rekke egenskaper ved både personene og kommunene de bor i som kan tenkes å påvirke inntektsveksten.
Omregnet i kroner øker rapporteringen med ca. 10 000 kroner i året i gjennomsnitt ved at skattelistene legges ut på nettet. Det er verdt å merke seg at våre analyser måler effekten av overgangen fra en lettere form for eksponering: bøkene på det lokale skattekontoret, til en kraftigere eksponering, i form av internett. Vi har gjort noen enkle omregninger på hva dette betyr for de samlede skatteinntektene, det såkalte skatteprovenyet. Anslagsvis kan ca. en halv milliard kroner årlig knyttes til overgangen til søkbare lister på internett.
Vi finner videre at effekten er større i små kommuner med lav befolkningstetthet. Det støtter opp under antagelsen om at ønsket om å beskytte egen anseelse ligger bak inntektsøkningene. Vi har også sett på om det er noen forskjeller i utfall i ulike bransjer. Drosje— og restauranteiere reagerer ikke i det hele tatt, mens det er større effekter (enn gjennomsnittet) blant personer i det vi antar er "renomméfølsomme"-bransjer, som advokat- og legevirksomhet.
Unik analyse
Internasjonalt sett er dette den første analysen som måler effekter av åpenhet om inntekts- og skatteinformasjon på personers rapportering av inntekter til skattemyndighetene. At norske data er de første som brukes til dette, er ikke rart, siden Norge er temmelig alene om å ha et slikt system. I mange land vil det også være helt utenkelig å ha en slik åpenhet, da informasjon om skatt, inntekt og formue anses som privat.
Når myndighetene skal avgjøre om praksisen med å offentliggjøre skattelistene skal fortsette, vil nettopp dette personlige ubehaget ved at andre observerer ens inntekt og formue, uavhengig av om man unndrar skatt eller ikke, være et argument imot å opprettholde systemet. Et argument for å beholde offentlig tilgjengelige skattelister via internett er at den svarte økonomien kan reduseres noe. Vår studie tyder i hvert fall på det.