Pavlenko har nå fast jobb i kantinebedriften Løvetann, som samarbeider med Nav om å gi arbeidspraksis til personer som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet.

I arbeidsstokken til daglig leder Merete Anfinnsen er gjennomsnittsalderen nærmere 50 år, og blant de 30 ansatte er ti nasjoner representert.

— Min erfaring er at de som ufrivillig har stått utenfor arbeidslivet er mer dedikerte enn noen andre på jobb. De har først tapt, og så fått en ny sjanse som de vil ta godt vare på. Mange kommer med lav selvtillit, men vokser i jobben og får en stolthet de ikke hadde før, sier Anfinnsen.

Slet med å få jobb

Svetlana Pavlenko er en av de 15 ansatte som har fått fast jobb etter at hun hadde arbeidspraksis i bedriften.

Pavlenkos familie er blant de såkalte Kolanordmennene. Oldefaren hennes reiste fra Norge til Kolahalvøya i Russland for å jobbe som fisker på begynnelsen av 1900-tallet. Da Sovjetunionen ble dannet og grensene stengt i 1922, var det ingen vei tilbake. 70 år senere ble Sovjetunionen oppløst, og etterkommerne etter Kolanordmennene fikk norsk statsborgerskap.

Pavlenko og pianistektemannen reiste forventningsfulle til Norge i 1997 sammen med Pavlenkos foreldre, men her ventet ingen velkomstkomité. I stedet slet hun i flere år med å få jobb.

Utdannet bygningsingeniør

Et langt yrkesliv som bygningsingeniør med brannslokningssystemer som spesialfelt, var lite verdt i Norge.

— Språket var en barrière, og Norge trengte ikke den kompetansen jeg hadde. Det var tøft de første årene her, men nå er jeg veldig fornøyd, forteller Pavlenko. Via Nav fikk hun for seks år siden fast jobb i kantinebedriften Løvetann, der hun disker opp med både norsk- og russiskinspirert mat.

Motiverte Daglig leder Merete Anfinnsen etablerte Løvetann for 15 år siden, og driver nå 20 kantiner i Oslo og omegn med 30 fast ansatte. Da Nav tok kontakt med henne, var hun ikke i tvil om at hun ville samarbeide med dem om å ta i mot personer som trengte arbeidspraksis.

Det har naturlig nok hendt at enkelte ikke fungerer, men da har det vært fordi de ikke har motivasjon til å jobbe i utgangspunktet, ifølge Anfinnsen.

Hos Pavlenko er det ikke noe i veien med motivasjonen. Hun rundet nylig 60 år, men har ingen planer om å slutte å jobbe med det første.

— En fast og ryddig jobb betyr mye for meg. Det gir meg trygghet. Selv om jeg ikke er utdannet i å lage mat, har jeg alltid vært glad i det.

— Jeg trives også med å bestemme selv hva jeg skal sette på menyen. Samtidig betyr det mye at sjefen min er snill, klok og flink. Hun gir meg støtte og arrangerer sosiale treff for oss som jobber i de forskjellige kantinene, sier Pavlenko.

Lavt sykefravær At de ansatte er dedikerte, vises også i sykefraværet. Det er nede i to prosent, mens sykefraværet ellers i befolkningen nå er på seks prosent, ifølge Navs tall.

Anfinnsen mener myndighetene burde legge enda mer til rette for at flere arbeidsgivere vil rekruttere blant grupper som er utstøtt fra arbeidslivet.

— Arbeidsgivere trenger en form for belønning for å ansette langtidsledige, delvis uføretrygdede eller funksjonshemmede. Dersom man for eksempel slapp arbeidsgiveravgift hvis man satset på ansatte fra disse gruppene, tror jeg mange flere arbeidsgivere hadde gjort det, sier Anfinnsen.