Norges Bank setter opp renten med et halvt prosentpoeng, dobbelt så mye som normalt, til 3,75 prosent. Det er det høyeste siden 2008.

Neste renteheving kommer sannsynligvis i august - og renten kan bli 4,25 i løpet av høsten, varsler Norges Bank. Sentralbanken anslår nå at boliglånsrenten stiger til 5,4 prosent i løpet av 2024.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier under pressekonferansen at første rentekutt kan komme i andre del av 2024.

– Men det vil selvfølgelig avhenge av utsiktene, sier hun på spørsmål fra E24.

I en pressemelding skriver sentralbanken at det er behov for en høyere rente enn tidligere signalisert for å få bukt med prisveksten.

– Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank venter at den årlige prisveksten vil være seks prosent i år. Til sammenligning ligger det an til en lønnsvekst på 5,5 prosent.

Svak krone løfter prisveksten

Norges Bank skriver også at en høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått vil bidra til å løfte prisveksten fremover.

– En svakere krone enn anslått gjør trolig at den importerte prisveksten blir høyere enn vi så for oss i mars, sier Wolden Bache på pressekonferansen etter beslutningen.

Sist gang renten ble hevet så mye var i september i fjor, da vi fikk tre doble hevinger på rad.

På forhånd ventet et knapt flertall av økonomer kun en enkelt renteheving på 0,25 prosent, men noen trodde også på kraftigere skyts.

Renteoppgangen skjer for å få bukt med inflasjonen (prisveksten), som fortsatt er mye høyere enn Norges Banks mål på to prosent.

Kronen styrker seg

Den historisk svake kronekursen har gjort inflasjonskampen enda vanskeligere, fordi varer fra utlandet blir dyrere.

Tidligere har Norges Bank sett for seg en rentetopp på 3,5 prosent, men i mai varslet sentralbanksjefen at det kunne bli nødvendig med enda høyere rente hvis kronen holdt seg svak.

Selv om Norges Bank var blant de første til å sette opp renten etter pandemien, har flere hevet renten mer enn oss. Det har trolig bidratt til kronesvekkelsen.

Like etter beslutningen styrker kronen seg med rundt 12 øre mot euroen.

– Vi får en sterkere krone på bakgrunn av en mer haukete sentralbank, sier valutastrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen.

Norges Bank oppdaterte sine prognoser, og venter nå at kronen vil styrke seg med fem prosent frem mot 2026.

Til tross for de mange rentehevingene, har bruktboligmarkedet holdt seg overraskende godt oppe. Byggingen av nye boliger har derimot falt markant.

Boliglånsrente over fem prosent

– For årene fremover anslår vi at boliglånsrenten vil fortsette å øke etter hvert som styringsrenten settes videre opp, skriver Norges Bank.

  • Norges Bank anslår nå at boliglånsrenten stiger til 5,4 prosent i løpet av 2024 før den «avtar noe igjen mot slutten av prognoseperioden».

  • I prognosene øker husholdningenes såkalte rentebelastning, altså renteutgifter som andel av inntekt etter skatt, fra 9 prosent i år til 10 prosent neste år - det høyeste siden tidlig på 1990-tallet.

– Dette vil bite kraftig inn i husholdningenes økonomi. Hvis ikke dette gir utslag i boligprisene, skjønner jeg ingenting, sier Hilde Karoline Midsem, sjeføkonom i Norske Boligbyggelag (NBBL).

– Måtte gjøre noe

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 sier til E24 at dobbelthevingen var som ventet.

– De måtte gjøre noe med kronekursen. De peker på at både prisvekst og lønnsvekst har vært høyere enn de så for seg.

Svakere kronekurs, høyere offentlig pengebruk og at rentene har steget i andre land er blant faktorene som ledet hit, forklarer Holvik.

Hevingen var som forventet for Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

– Inntrykket er at her har vi en sentralbank som mener alvor, sier han.

Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom sier hun er bekymret for at renteprognosen smerter mer for norsk økonomi – for husholdninger og bedrifter, enn det Norges Bank får ut av sine økonomiske modeller.

– Jeg er litt bekymret for at sentralbanken tar i for mye. Men de føler nok at de må, de er helt tydelig redd for at prisveksten skal bite seg fast på et for høyt nivå, sier hun.

Selv om Norges Bank var blant de første til å sette opp renten etter pandemien, har flere hevet renten mer enn oss. Det har trolig bidratt til kronesvekkelsen.

Sverige hevet renten til 3,5 prosent allerede i april, og i år er dermed første gang siden 2005 at den svenske renten er høyere enn den norske.

Den europeiske sentralbanken hevet renten til 3,5 prosent i forrige uke, mens USA tok en rentepause etter å ha nådd 5–5,25 prosent.

I en tidligere versjon av denne saken stod det at renten ble hevet til 3,5 prosent. Det riktige er 3,75 prosent. Saken ble oppdatert klokken 10:08.