Utlånsforskriften kan allerede fra nyttår bli endret. Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis, og har av flere blitt pekt på som den kanskje viktigste årsaken til at det er så høy terskel for å komme inn på boligmarkedet i norske storbyer for førstegangskjøpere.
Mandag leverer Finanstilsynet et råd til Finansdepartementet, hvor de blant annet skal vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften.
– Vi ønsker at dagens utlånsforskrift endres eller aller helst fjernes, sier Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i DNB.
– Bankene er fullt i stand til å gjøre egne kredittvurderinger. Dagens forskrift fører til at vi må si nei til mange, selv om det bank- og kredittfaglig ikke er noe i veien for å gi et finansieringsbevis, sier hun videre.
– Urealistiske krav
I dag må norske banker legge til grunn at deres lånekunder er i stand til å takle en renteoppgang på fem prosentpoeng på sitt boliglån.
Hvis styringsrenten i løpet av vinteren øker til tre prosent, slik Norges Bank har anslått, vil det innebære at nye lånekunder i prinsippet skal tåle en renteoppgang på 8 prosent. Så høy har styringsrenten kun vært én gang de siste 30 årene.
– Utenlandske analytikere tror knapt det de hører når vi forteller at norske banker stresstester boliglånskunder for å tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng. En slik sjokkrenteøkning har meget lav sannsynlighet. Kravene vi forholder oss til i dag gjør det ikke akkurat vanskelig å drive forsvarlig, sier Spiten.
Utlånsforskriftens krav til finansforetakenes utlånspraksis har til hensikt å forebygge finansiell sårbarhet og sikre en bærekraftig utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld.
Også Danske Bank mener det kan være gode grunner til å vurdere stresstesten på nytt.
– I takt med at rentene stiger vil en slik buffer gjøre det mer og mer utfordrende for enkelte grupper å få ordinære boliglån hos seriøse aktører, noe som igjen vil gjøre at bankene får redusert mulighet til å bistå norske kunder med å realisere sine boligplaner, skriver Steinar Nielsen, leder for personmarked Danske Bank Norge, i en e-post til E24.
Pressekontaktene i Handelsbanken og Nordea opplyser til E24 at bankene ikke ønsker å kommentere om de ønsker endringer i forskriften før Finanstilsynets evaluering foreligger.
Finans Norge tok nylig til orde for at ansvaret for utlånspraksisen fullt ut blir tilbakeført til bankene.
Vil fjerne Oslo-kvote
Bankene har i dag en såkalt fleksibilitetskvote, som gir anledning til å innvilge boliglån til kunder som ikke oppfyller alle kravene som utlånsforskriften krever.
Kvoten er begrenset til ti prosent av alle lån hvert kvartal, mens den i Oslo er begrenset til åtte prosent.
– Slik retningslinjene er i dag har bankene redusert mulighet til å ta denne fullt ut i bruk, da fasit for endelig volum ikke er endelig klart for slutten av kvartalet, sier Steinar Nielsen i Danske Bank.
Ingjerd Blekeli Spiten sier DNBs strategi er å bruke kvoten på unge og personer som har vært gjennom et samlivsbrudd.
– Den er for liten, men hvis den skal videreføres bør den i det minste være lik for hele landet. Det er ikke rettferdig at det gjøres ekstra vanskelig for å unge å komme inn i Oslo-markedet, sier hun, sier hun.
– Egenkapitalkravet er problemet
I mars lanserte DNB en rådgivningspilot for unge og førstegangskjøpere mellom 18 og 28 år. På fysiske og digitale møter besvarer rådgiverne spørsmål om alt fra timing for boligkjøp til bekymring for økte renter og galopperende boligpriser.
Men det er kravet til egenkapital som i størst grad hindrer førstegangskjøperne fra å realisere boligdrømmen, ifølge Liv Sørum, avdelingsleder for UNG-rådgiverne i DNB.
– Dette, i kombinasjon med kravet til gjeldsgrad, gjør det ekstremt vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet i de store byene uten medlåntagere eller foreldrebanken. Dette skaper et klasseskille, sier hun.