— Det som er viktig er at Nye Veier nå får jobbe i fred og at politikerne ikke blander seg inn. Det har vært et enormt pengesløseri over flere år når det gjelder veibygging, og hadde Kristiansand fått veiene vi burde hatt for 10-15 år siden, kunne det vært en helt annen by, sier Svein Frustøl, daglig leder for maskinentreprenørselskapet Frustøl AS og Mjåvann Industriområde, til Fædrelandsvennen.

Tirsdag formiddag møtte han og entreprenørkonkurrentene Øystein Gauslå fra E Gauslå & Sønner og Tom Eikså fra TT-Anlegg opp på et av grustakene i Lauvåsen for en prat med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen om kommende veiprosjekter.

Klattvis og delt

Eikså fra TT-Anlegg var inne på det samme som Frustøl.

— Vi må bort fra klattvis og delt utbygging til en fremtidsrettet måte å bygge på. Nå bygges kollektivfelt og sykkelfelt ut langs gamle veitraseer, som om noen år må bygges ut på ny. Ta for eksempel kollektivfeltene og sykkelstiene langs E 39 i Rigedalen. Hvorfor bygger man ikke bare ut firefelts motorvei med en gang, spør Eikså.

— Veiselskapet er vårt svar på klattvis og delt utbygging. Og selv om de ikke bygger ut 20 mil på en gang, tar de vare på helheten med å bygge et sted, planlegge for neste sted, for deretter å flytte anleggsområdet når første delprosjekt er ferdig. Det gir en forutsigbarhet som veivesenet ikke har i dag, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Fædrelandsvennen.

Utenlandske entreprenører

Men selv om entreprenørene ønsker større prosjekter, var de likevel opptatt av at det ikke skulle bli så store kontrakter at norske entreprenører ble for små.

— Legges det kun opp til at utenlandske entreprenører kan komme med tilbud, blir det feil. Ta for eksempel utbyggingen av E 18 mellom Grimstad og Kristiansand. Her vant en utenlandsk entreprenør prosjektet til en altfor lav pris, som de til slutt endte opp med å tape 30 prosent av kontraktsummen på, sier TT-Anlegg-sjefen, og fikk støtte av Øystein Gauslå i E Gauslå & Sønner.

— Bilfinger tapte vel 1,2 milliarder kroner på prosjektet. Det gikk utover underleverandører som gikk konkurs og i siste instans staten som får regninga, sa Gauslå til statsråden.

Økt norskandel

— Når det gjelder kontrakter med utenlandske entreprenører, var 94 prosent av kontraktsverdiene norske i 2015, mot 70 prosent i 2013 da vi overtok regjeringskontorene. Forrige regjering reiste også aktivt til utlandet for å rekruttere utenlandske selskaper inn. Det har ikke vi gjort, sier Solvik-Olsen, som fikk med en oppfordring fra Gauslå.

Mindre parseller

— Porsjoner ut passelig med arbeid, så sikrer dere både konkurranse og unngår høye priser som følge av for lite kapasitet, sa Gauslå og fikk svaret han muligens håpte på.

— Selv om vi tenker helhetlig, må vi dele opp prosjektene i flere parseller så mindre entreprenører kan være med å konkurrere. Veiselskapet har også en strategi der 20 prosent av kontraktene fremover skal være totalentrepriser, indirekte med små- og mellomstore bedrifter. De har selv sagt at det blir begrenset konkurranse med for store kontrakter, så dette er vi veldig bevisste på, forsikret statsråden.