— Vår største bekymring er at vi ikke er sikre på hva som skjer.

Det sa analytikeren Laszlo Birinyi da renten på amerikanske statsobligasjoner onsdag i forrige uke sank mer på en dag, ja på noen minutter, enn nesten noen gang før.

Renten på slike statslån har i lang tid vært svært lave. Mange har ventet på en renteoppgang som følge av at den amerikanske sentralbanken gradvis slutter å trykke penger. Så skjer akkurat det motsatte. Rentene synker.

Det er likevel en gjenkjennelig historie: Finanskrisen i 2008 viste at vi ikke helt hadde skjønt hvordan økonomien er skrudd sammen.

Et varsel om lavere renter

Denne gangen treffer lavere vekst i Asia og deprimerende stillstand i Europa oss der hvor det smerter mest: Oljeprisen.

Veksten i etterspørselen etter olje uteblir. Samtidig øker oljeproduksjonen, takket være energirevolusjonen i USA.

Torsdag gjorde sentralbanksjef Øystein Olsen noe uvanlig: Han sa at sentralbanken ikke helt hadde rukket å analysere konsekvensene for norsk økonomi av oljeprisfallet. Den vurderingen kommer i desember.

Men han mer enn antydet at utviklingen i oljeinvesteringene – den viktigste vekstmotoren i norsk økonomi – ville bli svakere enn Norges Bank tidligere har lagt til grunn.

Faresignalene ble undervurdert

I kvartalsrapporten som ble lagt frem for en måned siden, oppsummerte hovedstyret de viktigste, nye utviklingstrekkene i norsk og internasjonal økonomi i åtte punkter. Oljeprisen, som hadde falt nærmere 20 dollar pr. fat siden forsommeren, var ikke nevnt.

Nå har oljeprisen falt 10 dollar til.

Asia har særlig stor betydning for oljeprisen og dermed for norsk økonomi. Men renten i Norge påvirkes vel så mye av renten hos våre handelspartnere i Europa og USA.

I den siste kvartalsrapporten tegnet Norges Bank et heller optimistisk fremtidsbilde. "Den moderate oppgangen i industrilandene fortsetter (...) Bedre kredittforhold, mindre stram finanspolitikk og fortsatt ekspansiv pengepolitikk vil kunne bidra til at vekten tar seg opp i de fleste industrilandene de nærmeste årene".

Sentralbanken kan fortsatt få rett. Men etter mitt skjønn har Norges Bank glattet over de stadig tydeligere tegnene til at Europa har havnet i en blindgate. Gjentatte ganger siden finanskrisen har begynnende oppgang vist seg å være et midlertidig blaff.

Ny debatt om den økonomiske politikken

Den siste måneden har debatten om den økonomiske politikken i eurosonen tiltatt i styrke. Veksten har nå sviktet også i Nord-Europa.

Under årsmøtet i Det internasjonale pengefondet i Washington tidligere i denne måneden kom Tyskland under press fra andre land: Berlin burde både bruke mer penger selv og dessuten tillate slakkere budsjettregler i eurosonen. Kritikerne peker på at den samlede etterspørselen i eurosonen er lavere enn for syv år siden – og at alle landene er forpliktet til å fortsette budsjettkuttene.

For et knapt år siden fikk den tidligere amerikanske finansministeren Lawrence Summers stor oppmerksomhet da han lanserte sin tese om "the secular stagnation" , som kan oversettets med den uvanlige eller langvarige stagnasjonen. Nå har hans syn fått bredere tilslutning. Forut for møtene i Washington advarte lederen for Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, mot det hun kalte "den nye middelmådigheten".

De to snakker om to sider av samme sak: For små investeringer gjør at økonomiens vekstevne synker. Og for liten etterspørsel gjør at den kapasiteten som tross alt finnes, ikke blir utnyttet selv med renter nær null. Arbeidsledigheten biter seg fast.

Victor Norman studerer historien

Onsdag sto professor Victor Norman på talerstolen under Norges Handelshøyskoles høstkonferanse i Oslo. Han gikk enda dypere til verks. Verden er ifølge Norman midt oppe i en økonomisk transformasjon som er så fundamental at vi kanskje må mer enn hundre år tilbake for å finne maken.

For Norman er hovedsaken Kinas raske inntreden i verdensøkonomien. Det har skapt en helt ny konkurransesituasjon.

I vestlige land synker investeringene. Årsaken er at det tar tid å finne frem til det som kan ta plassen etter gammel industri som utkonkurreres.

Norman minnet om at det tok 25 år for mange europeiske land å omstille sin økonomi etter at USA fra 1870-årene utkonkurrerte Europa i kornproduksjon. Den gangen var jordbruket den viktigste næringen i nesten alle europeiske land.

Normans resept er at vi trenger omstillinger, investeringer i ny teknologi – og tålmodighet. Han advarte mot å forsøke å styre innovasjoner ovenfra. Ingen, heller ikke staten, vet hva som vil være lønnsomt om fem eller ti år. Flest mulig må få prøve og feile – så vil noen lykkes.

Lave renter blir vi ikke kvitt

Det som i hvert fall er sikkert er at renten og pengepolitikken bare kan være en liten del av svaret på disse store problemstillingene. Men jeg tror de gir mye av forklaringen på hvorfor Norges Bank så systematisk har tatt feil når de skulle varsle hvordan renten ville utvikle seg.

Det er flere i verden som vil spare enn investere. Det bidrar i seg selv til lavere rente. Og sentralbankene i mange land trykker penger fordi de økonomiske utsiktene er svake.

Nå har styringsrenten i Norge stått stille i 1000 dager. Alle varsler om fremtidige renteøkninger har så langt slått feil.

Hvis renten i Norge skal endres det neste året, blir det nedover.