Med utgangspunkt i SSBs oversikt over gjennomsnittslønn har NHO sett nærmere på lønnsveksten i ulike næringer, hos personer med ulik lengde på utdanningen.

En sammenligning av lønnen til heltidsansatte etter næring og utdanningslengde viser at det vil ta ingeniøren mange år å "ta igjen" tapt inntekt, sammenlignet med faglærte.

— NHO er godt kjent med disse funnene. Vi er også opptatt av at mye læring skjer i arbeidslivet. Mye av det vi har lært, har vi lært nettopp på jobben, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Han tror mange ikke er kjent med betingelsene som faglærte har i arbeidslivet og håper synliggjøringen kan gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag for de unge.

— Lønnsstrukturen i Norge er mer sammenpresset enn i mange andre land, sier Oppegaard.

Les også:

Tapte på masteren

En elektriker med ti års ansiennitet har lavere lønn enn en sivilingeniør som har brukt fem år på utdanningsløp og fem år på jobb, men vil samlet sett ha tjent gjennomsnittlig 1,8 millioner mer i denne perioden. Selv med et lønnsgap på 100.000 kroner tar det sivilingeniøren 18 år å hente inn igjen den faglærte.

Sivilingeniør Gjermund Dahl (29) har dermed i praksis tapt penger på å velge mastergrad over arbeidserfaring.

— Jeg ble frarådet av kompisen min å fortsette med studier etter at jeg hadde fullført bachelorgraden. Han mente de to ekstra årene var unødvendige, sier sivilingeniør Gjermund Dahl (29).

Les også:

300.000 i lån

Dahl valgte likevel å bygge på med en mastergrad fra NTNU. Fem års studier med fullt lån og stipend gir totallån på knappe 300.000 kroner.

NHO vil ikke konkludere med at erfaring er viktigere enn lønn, men mener betydningen av læring gjennom arbeid er underkommunisert.

I SSBs fremskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft frem til 2030, spår de en økende etterspørsel etter de med yrkesfaglig bakgrunn. Fremskrivningene tyder også på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet.

— Lønn ikke avgjørende

— Først og fremst ønsket jeg å lære mer. Tre år går fort og jeg følte meg ikke klar for arbeidslivet, sier Dahl.

Nå har han jobbet fem år i Cowi som rådgivende ingeniør innen veiplanlegging og er fornøyd med lønnsutviklingen han har hatt.

— Jeg forhandler på arbeidsoppgaver, ikke lønn. Det ville overraske meg om lønn var avgjørende for om folk tar høyere utdanning. I vår bransje er lønnsnivået høyt, samtidig som man har muligheter for å jobbe overtid og tjene mer, sier han.

Mange av dem Dahl studerte med under bachelorutdannelsen har endt i anleggsbransjen.

— De som ønsker å jobbe i konsulentbransjen har fordel av en mastergrad, tror sivilingeniøren.