Og fulgte opp:

— Hadde myndighetene tatt situasjonen innover seg, hadde de også innsett nødvendigheten av rot-fradrag.

Olsen fungerte som ordstyrer da foreningen hadde trommet sammen til godt besøkt debattmøte om «Har håndverksbransjen en fremtid?» Og for å ta det med en gang: Rot-fradraget, som Olsen svært gjerne ser kopiert fra Sverige, går ut på at en viss andel av arbeidskostnadene knyttet til oppussingsoppdrag på privat eiendom kan trekkes fra på regningen fra håndverkeren, som deretter får det samme beløpet utbetalt av skattemyndighetene. Rot står for «rehabilitering, ombygging og tilbygg» og poenget er å komme svart arbeid til livs.

Ukontrollert arbeidsinnvandring

Invitasjonen til debattmøtet hadde slått an tonen:

— Norsk håndverksbransje plages av ukontrollert arbeidsinnvandring som skaper store problemer for hele byggebransjen. Mange leverer arbeid uten å ha språkkunnskap, eller å kjenne til norske lover og regler. Lave priser gjør at de tar markedsandeler fra norske håndverkere som ønsker å ansette lærlinger og betale moms, arbeidsgiveravgift og skatt. Kvaliteten på utført arbeid faller. Hva kan vi gjøre?

Ikke krystallklart

Hva som kan gjøres, var ikke krystallklart da møtet gikk mot slutten. Politikerpanelet på åtte personer diskuterte først behovet for lærlingplasser og måtte erkjenne at det er begrenset hva kommuner og fylkeskommuner kan vedta seg fram til av konkrete plasser. Som en murermester konstaterte fra salen: «Har vi arbeid, tar vi inn lærlinger. Men jobbene forsvinner jo». Da Arbeiderpartiets Trond Henry Blattmann dukket opp et stykke uti møtet, antydet han for sin del en sertifiseringsordning for å kunne gi anbud på jobber i offentlig sektor.

Samme mann sa det ellers slik:

— EØS, det utvidede Schengen-området og vikarbyrådirektivet er elefanten i rommet.

Blattmann signaliserte ellers en viss skepsis til rot-fradrag, fordi det kan tenkes å komme de best bemidlede i samfunnet til gode. Han ville ha mer fakta.

Mer kontroll

Gunnar Slotta fra elektrobransjen etterlyste mer omfattende kontrollvirksomhet fra det offentlige, Gunnar Fjermeros fra Rødt etterlyste både privatpersoner og offentlige etater som ikke aksepterer useriøse tilbydere, mens Elianne Marie Johanne Brulid fra Miljøpartiet De Grønne etterlyste utlendinger i salen. Det fikk Per Anders Olsen til å moderere seg:

— Poenget er ikke nasjonalitet, men fagkunnskap.

Mens håndverkerstanden jo er mangfoldig, var tirsdagens seanse preget av byggrelaterte fag - inntil frisørmester Eva Katrine Moi Skøie avla vitnesbyrd:

— Økt lærlingtilskudd gjør det enklere å ta inn lærlinger. Men også andre bransjer sliter med useriøs konkurranse. Hva kan vi stille opp mot de som tar 100 kroner for en klipp?

- Stigmatisering av polske arbeidstakere

Fædrelandsvennen har foreholdt Per Anders Olsens uttalelse om at 50 prosent av polakkene jobber svart, for diverse instanser som kanskje kunne mene noe om saken. Hverken Økonomiavsnittet ved Agder politidistrikt, kemneren i Kristiansand, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg eller NHO har kommentarer å komme med. Men så dukker følgende melding fra næringspolitikkdirektør Audun Lågøyr opp i innboksen i e-post-systemet:

"Byggenæringens Landsforening (BNL) som er en del av NHO, har denne kommentaren til påstanden til Per Anders Olsen: Jeg kjenner meg ikke igjen i tallene fra Olsen og jeg synes han driver stigmatisering av polske arbeidstakere. Tall fra SSB viser at det er 220 000 registrerte arbeidstakere i bygg og anlegg. Fra statistikken på HMS-kortene som alle arbeidstakere på byggeplass må ha, vet vi at det er om lag 50.000 arbeidstakere fra Polen som har hatt HMS- kort de siste to årene. Omfanget av svart arbeid er stort og et svært alvorlig problem. Og det er arbeidstakere fra alle nasjonaliteter som jobber svart."