KRISTIANSAND: — Det vi ser er at kvinner som skårer høyt på bolig og hjem, altså kvinner som verdsetter dette høyt, og kvinner som skårer høyt på femininitet, det vil si kvinner som regner seg selv som veldig empatiske og omsorgsfulle, i langt større grad blir uførepensjonister enn andre kvinner og menn, forklarer Morten Blekesaune.
Professoren ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid på UiA baserer forskningen sin på en studie han gjorde fra 2002–2007. Et representativt utvalg på 1800 personer fra hele landet, både menn og kvinner, har svart på 14 spørsmål om hva som er viktig for dem i livet og hvilke verdier de setter høyt.
Livsløpsforskning
Datainnsamlingen som ble gjort fra 2002–2007 var i utgangspunktet ikke knyttet til kjønnsrollemønstre, men en del av generell livsløpsforskning, hvor man ser på flere områder, deriblant arbeid og pensjon. Men Blekesaune undersøkte svarene nærmere etter å ha deltatt på Likestillingsforum på Sørlandet i desember 2010, hvor han ble presentert for en rapport om høy uførepensjonering på Sørlandet. Det ble spekulert i om uføreraten kunne skyldes tradisjonelle kjønnsrollemønstre i landsdelen, men ingen hadde data som kunne verifisere dette.
Ingen privatsak
— Da sa jeg at jeg sitter jo på datagrunnlag som kan undersøke dette. Deretter gikk jeg inn og så på svarene på nytt for å se om det faktisk var en korrelasjon mellom høye uføretall og lav likestillingsindeks, forklarer Blekesaune.Og det fant han ut at det var.
— Kvinner med tradisjonelle verdier har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli uføre som andre kvinner og menn. Faktorer som helse og tungt arbeid slår ikke på langt nær like tydelig ut, påpeker forskeren.
Men å si at Sørlandet har flere uføre fordi flere her lever etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre, vil ikke Blekesaune konkludere med.
— Det er en plausibel forklaring, men jeg har ikke prøvd å forklare hvorfor det er sånn i forskningen min, påpeker han.
Mindre motivert
Forsker ved Senter for likestilling, May-Linda Magnussen , mener på sin side at Blekesaunes forskning bekrefter det de lenge har trodd. I 2005 kom hun med en heftig debattert rapport om likestilling og arbeidsliv på Sørlandet. Undersøkelsen, som så på hvorfor kvinner på Sørlandet hadde lavere yrkesdeltakelse enn andre kvinner, konkluderte med at landsdelens kultur spilte en viktig rolle.— Mange av kvinnene jeg intervjuet i undersøkelsen hadde det jeg vil kalle en svak orientering mot arbeidslivet. De mente at livet var et annet sted enn på jobb, og flere svarte at de ville jobbet langt mindre, eller ikke i det hele tatt, hadde mannen deres tjent mer, forklarer Magnussen.
Allerede da begynte forskeren å spekulere på om det kunne være sammenheng mellom den lave skåren på likestillingsindeksen i landsdelen og de høye uføretallene.
Lavere terskel
— Blekesaunes studie bekrefter at kvinner som er omsorgs- og hjemorienterte har høyere risiko for å bli uføre, sier Magnussen.
- Hvorfor er det sånn?
— Det er det nok mange grunner til. Jeg tror en sammenheng kan være at kvinner med svak arbeidsmotivasjon, og dertil større familieorientering, kan ha en lavere terskel for å søke uførepensjon hvis jobben eller helsa byr på store utfordringer.
- Mange kvinner blir vel også dobbeltarbeidende?
— Ja, det kan nok hende. En svensk undersøkelse viser at kvinners livskvalitet stiger med økt yrkesaktivitet. Men: Denne sammenhengen forutsetter at de har en jobb som lar seg forene med familieliv, og at de har en partner som tar sin del av omsorgs- og husarbeidet.