29. mars starter utbetalingen av en av KrFs budsjettseire fra i fjor høst. Barnetrygden øker til 1.054 kroner per barn i måneden. Det vil si 84 kroner mer enn i dag.
KrF, som ennå ikke hadde gått inn i regjering, krevde en økning på 3.200 kroner i året da de gikk inn i budsjettforhandlingene. Men de fikk kun gjennomslag for en tusenlapp, rettere sagt 1.008 kroner.
Ropstad lover mer
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som etter alle solemerker blir KrFs partileder på landsmøtet i slutten av april, lover imidlertid at dette bare er starten:
– På toppen av budsjettforliket har vi i Granavolden-plattformen fått gjennomslag for å øke barnetrygden med 7.200 kroner i året for alle barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden. Dette vil være et historisk løft for barnefamiliene, sier han.
Ved utgangen av fjoråret var det 670.000 mottakere av barnetrygd i Norge.
Ikke fratrekk i sosialhjelp
Ropstad viser til at regjeringen også vil sørge for at økningen i barnetrygd kan komme familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte. Mange kommuner regner i dag barnetrygden som inntekt, som dermed gir fratrekk i sosialhjelp.
Barnetrygden ble innført i 1946. Beløpet økte jevnt fra 1970 til 1996, men siden da har satsen stått stille på 970 kroner. Fram til nå.
Ap: Heller barnehage og SFO
Ikke alle mener det å øke barnetrygden er riktig tiltak for å hjelpe landets barnefamilier. Et flertall i Arbeiderpartiets oppvekstutvalg mener pengene heller kan brukes på tjenester som skolefritidsordning og barnehager.
Flertallet i et regjeringsoppnevnt utvalg som gjennomgikk alle støtteordningene til barnefamiliene i 2017, ville skrote ordningen med universell barnetrygd og heller bruke pengene på dem som har minst. Resten av pengene skulle gå til gratis barnehage.