Nordmenn betaler verdens høyeste matpriser. Norske bønder er de mest støtteavhengige i verden – og støtten er langt høyere enn det bøndene sitter igjen med. Samtidig er bøndenes næringsinntekter heller beskjedne – 307.000 kroner per årsverk i snitt i 2013. ## Øker matvareprisene
Sylvi Listhaugs tilbud i jordbruksforhandlingene øker matvareprisene med ytterligere 340 millioner. Overføringene over statsbudsjettet reduseres med 190 millioner, hvorav Listhaug var villig til å høyne med 100 millioner i forhandlingene. Dette er småpenger når utgangspunktet er omkring 13 milliarder. Den økonomiske rammen for oppgjøret er ikke særlig forskjellig fra den forrige regjeringens.
Dersom dette oppgjøret følges opp, vil en familie på fire fremdeles betale omkring 15.000 ekstra i året for vår landbrukspolitikk, etter fire år med Frp ved roret. Støtten er på samme nivå som kostnadene ved å arrangere et vinter-OL hvert eneste år .
Premierer stordrift
Regjeringens nye grep er å premiere stordrift, men gevinsten skal altså komme de mest effektive bøndene til del, ikke oss andre. Med så få vinnere blir det vanskelig å mobilisere politisk støtte.
Tidligere har Frp foreslått å kutte kraftig i subsidiene, og også Høyre har kuttet milliardbeløp. Begge har gått inn for å redusere importvernet. De har altså gitt noe til folket, både i vår rolle som skattebetalere og som forbrukere. Men de vet at de aldri får KrF og Venstre med på noe slikt, særlig etter at Venstre gikk bort fra det de lovet før valget og fredet ostetollen.
Det er tverrpolitisk enighet om å opprettholde norsk matproduksjon minst på dagens nivå. Det burde vi ikke.
Beredskapsbekymringer tilhører en annen tid, og kornlagrene ble derfor avskaffet under Bondevik-regjeringen. Globalt bedres matvaresikkerheten best gjennom internasjonal handel, slik professor Ole Gjølberg ved NMBU har beskrevet.
Matprisene har økt i det globale markedet de senere år, men ny forskning viser at dette hovedsakelig skyldes at store arealer er satt av til produksjon av biodrivstoff. Dette er et politisk valg som kan og bør reverseres.
Et tilsynelatende tungtveiende argument er at klimaendringer vil gi matmangel. Norsk presse, politikere, miljøvernere og bondeorganisasjoner har systematisk feilinformert om at FNs klimapanel spår redusert matproduksjon. I virkeligheten tror IPCC at den forventede veksten i produksjonen vil bli redusert med omtrent en tidel på grunn av klimaendringer. Globalt vil matproduksjonen trolig fortsette å øke raskere enn befolkningsveksten.
Tar man i bruk moderne metoder i jordbruket for eksempel i Afrika, er potensialet stort. Genteknologienkan også hjelpe, men den kjemper miljøbevegelsen og deres allierte mot, og får sterk kritikk for uvitenskapelige holdninger fra den tidligere aktivisten Mark Lynas.
Må produsere mindre selv
Bondeorganisasjonene og Senterpartiet hevder at det må være dyrt å drive jordbruk i Norge, fordi våre naturgitte forhold er dårlige og kostnadsnivået er så høyt. Det har de rett i. Svaret er, som med andre produkter der vi har dårlige forutsetninger, å produsere mindre selv, og importere billig fra land der det ligger bedre til rette.
Dersom vi omgjorde norsk landbruk til en ordinær næring, og bøndene sto på egne ben, slik som på New Zealand, ville det fremdeles være bønder i Norge. Men betydelig færre.
Mer fra Internrevisjonen: