— Dette kom overraskende på oss, som det gjorde på alle norske banker, sier administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, til Fædrelandsvennen.
Han snakker om brevet fra Finanstilsynet som har gått til Sparebanken Sør og de andre store bankene i Norge den siste måneden, hvor det forventes at den rene kjernekapitaldekningen (se faktaboks) økes til 14,5 prosent innen utløpet av neste år.
- Strengest i Europa
— De nye forventningene øker kapitalkravet med tre prosentpoeng, på toppen av det som er de strengeste kravene i Europa, sier Bergskaug.Per i dag er kravet om ren kjernekapitaldekning på 11 prosent. Det såkalte motsykliske kapitalbufferkravet for bankene øker med et halvt prosentpoeng fra 30. juni 2016. Og innen utgangen av samme år blir kravet 14,5 prosent.
I tredjekvartalsrapporten opplyser Sparebanken Sør at de vil møte tilsynets krav gjennom «fortsatt forbedring av resultat fra ordinær drift, redusert utlånsvekst og øvrige balansetilpasninger.«
Næringslivslån
— Hva ligger i dette?
— Vi må gå inn å se hvor vi har anledning til å vokse. Det som krever mest kapital bak hver utlånskrone er generelle bedriftslån, og det betyr at vi vil måtte begrense utlånsveksten mot næringslivet, som blant annet DNB og SR-Bank allerede har varslet at de også vil gjøre, svarer Bergskaug, og legger til:
— Men vi er opptatt av å fylle rollen vår som regionbank og jobber med å løse dette på en god måte. Blir vi tvunget til å velge, er det naturlig å prioritere egne kunder med god og lang relasjon.
Boliglån
— Privatmarkedet da?
— Det er vanskeligere å forutsi, og har litt å gjøre med veksten i boliglånsmarkedet. Men kapitalkravet vil ha mindre å si for boliglån enn bedriftslån, sier banksjefen.
— Så vidt jeg kan se ligger det ikke noe dramatikk i kapitalkravet som Finanstilsynet har stilet til Sparebanken Sør, sier analysesjef for kreditt i Swedbank, Pål Ringholm.
Kristiansand til Kristiansund
— Hvordan er kapitaldekningen til Sparebanken Sør i forhold til andre sammenlignbare banker?
— Det er flere banker på tilsvarende størrelse som har en ren kjernekapitaldekning på rundt 12 prosent. De må nå belage seg på å bygge opp kapital. Noen områder, særlig kyststripa fra Kristiansand til Kristiansund, er nok hardere rammet enn andre og bør være ekstra forsiktige med utlån fremover, mener Ringholm.
- Ikke noe spesielt med Sør
— Ligger det i kravet at utlånsrisikoen til Sparebanken Sør er større enn hos andre tilsvarende banker?
— Det er ikke noe spesielt med Sør slik jeg har vurdert det. Enn så lenge er det en indikasjon på hvor de nest største bankene skal være neste år. Så vil det i løpet av neste halvår komme helt spesifikke krav for den enkelte bank, sier Ringholm.
- Vil ikke kommentere enkeltbanker
Finanstilsynet vil ikke kommentere enkeltbanker eller forholdet mellom enkeltbanker, men skriver følgende i en e-post til Fædrelandsvennen:
«Kapitalmålene som er kommunisert til enkelte banker i år er i tråd med tidligere års tilbakemeldinger til bankene. For 2016 må alle bankene ta høyde for den økte motsykliske bufferen som ble besluttet i år. Finanstilsynet legger generelt vekt på at bankene i sin kapitaltilpasning tar høyde for et mulig alvorlig tilbakeslag i økonomien.«
- Konkurransevridende
— Finanstilsynet stiller krav til norske banker som de store bankene i våre naboland ikke har. Dersom dette vedvarer over tid, har vi et problem, mener Bergskaug.
Bransjen har i lengre tid ment at de norske kapitalkravene bidrar til konkurransevridning i markedet der filialer av utenlandske banker isolert sett får en konkurransefordel i det norske markedet.
— Vi kan komme i en situasjon som under finanskrisen nok en gang, der lånemarkedet tørket inn og utenlandske banker trakk seg ut. Da måtte norske banker trå til for å holde utlånsmarkedet i gang. Et fungerende bankvesen krever like konkurransevilkår når kriser oppstår, mener Bergskaug, som legger til at han ikke er i mot at bankene må bli mer solide.
— Men det må skje på en måte som ikke går ut over kundene.
653 millioner kroner i overskudd
- Knallhard kamp om lånekundene