Finansdepartementet foreslår å endre regnskapsloven slik at norske selskap må rapportere om menneskerettigheter, korrupsjon, miljø og arbeidsforhold i sine årsberetninger. Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget, og kan bli gjeldende for regnskapsåret 2013. — En større åpenhet rundt samfunnsansvar vil i det lange løp tjene bedriftene: det vil være positivt for selskapenes renommé og en god måte å gjøre seg attraktiv for investorer, sier Johnsen.

Rapportering på samfunnsansvar vil omfatte anslagsvis 450 av de største, regnskapspliktige selskaper.

Skryt i festtalene

Maria Gjølberg, seniorrådgiver ved Det Norske Veritas, undersøkte i 2003 hvordan norske bedrifter forhold seg til kravet om miljørapportering, som ble innført i 1998. Hun fant at blant de 100 største bedriftene i Norge, var det kun 16 prosent som rapporterte i henhold til lovkravet. Myndighetenes oppfølging var også svak.

I sin doktorgradsavhandling fra 2011 konkluderer Gjølberg med at mange

.

Gjølberg tror norske selskap i dag vil være flinkere til å rapportere tilfredsstillende på samfunnsansvar enn hva man var på miljø i 2003. — Mange selskap har det grunnleggende på plass, men jeg tror loven kan være utløsende for selskapene som sitter litt på gjerdet. Nå må de omsette tanke til handling, og dokumentere det de skryter av i festtalene. Norsk næringsliv holder ofte høy standard i internasjonal sammenheng, og tilpasser seg lettere nye krav innen miljø, menneskerettigheter, og kontroll med arbeidsforhold hos leverandører, sier Gjølberg.

Hun er imidlertid spent på å se hvordan norske myndigheter skal følge opp det nye lovkravet.

Vil flytte verden fremover

I Danmark har man innført lignende krav. Erfaring derifra viser at det kostet selskap uten rapporteringsrutiner, om lag 750.000 å innføre nye systemer for rapportering. Man anslår at årlige utgifter til rapportering, når systemene er på plass, ligger mellom 6500–32.700 danske kroner pr. år.

- «Redder» man verden eller blir dette bare mer byråkrati for selskapene?

— Formålet er at bedriftene skal bli mer bevisste, og mange gjør godt arbeid allerede. Jeg håper selvfølgelig dette bidrar til å flytte verden fremover, humrer Sigbjørn Johnsen.

Bøter og fengsel

— Å lovfeste et krav er det sterkeste virkemiddelet myndighetene har. Når dette skal inn i regnskapsloven, er det noe selskapene må forholde seg til, sier Johnsen.

Finansminister Johnsen peker på at revisor har plikt til å undersøke opplysningene som gis.

— Hvis det påpekes vesentlige lovovertredelser og selskapet ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette forholdene, må revisor si ifra seg oppdaget. Bryter man regnskapsloven kan det føre til at selskapet må oppløses eller i ytterste konsekvens bøter og fengselsstraff, sier Johnsen.

Unødvendig detaljstyring

Næringspolitiske talsmann Harald T. Nesvik, har lite sans for forslaget fra Regjeringen.

- Det bør være opp til hvert enkelt selskap om de ønsker å skrive om samfunnsansvar i sine årsberetninger eller ikke. At det offentlige skal inn å detaljstyre på denne måten, synes jeg er en unødvendig overstyring, sier Nesvik.

— Johnsen hevder forslaget kommer selskapene til gode. Blir ikke bedriftene mer attraktive for investorer med dette forslaget?

— Bedriftene er bedre rustet til å ta denne vurderingen enn Sigbjørn Johnsen. Årsberetningen mister sin misjon hvis Regjeringen stadig skal definere hva som skal stå der. Bedriftene skal rapportere om det indre liv, da vet de best hva som er naturlig og rapporter om.

Lovforslaget ligger nå tilbehandling i Stortinget. Nesvik vil ikke konkludere om hvorvidt Frp vil stemme imot:

— Vi må se hvordan lovutkastet blir utformet når det kommer til Stortinget, men min første reaksjon er at denne detaljstyringen er å dra det for langt, sier Nesvik.

Maria Gjølberg har forsket på nordiske bedrifter og samfunnsansvar. Foto: UiO