– Informasjon vi har fått i dag styrker ytterligere antagelsen om at skadene skyldes en villet handling, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Onsdag ettermiddag holder han pressekonferanse om gasslekkasjene i på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som ble oppdaget mandag kveld.
Støre sier at han mener hendelsen er en villet handling på bakgrunn av tilbakemeldinger fra blant andre Sverige og Finland, samt kontakt med politi og etterretning.
Støre sier videre at dette har skapt en svært alvorlig situasjon, og at det skjer mot et bakteppe av krig og energikrise i Europa.
– Vi må komme til bunns i hva som har hendt og hvem som står bak. Men det kan ta tid.
– Ikke pekt på konkret aktør
Støre har tidligere uttalt at han ikke vil trekke noen slutninger om hvorvidt det er Russland som står bak. Statsministeren vil heller ikke på pressekonferansen peke på hvem som kan stå bak lekkasjene på de to russiske gassrørene i Østersjøen.
– Vi har ikke pekt på en konkret aktør, for det er det rett og slett ikke mulig å gjøre, sier Støre.
Statsministeren mener det er avgjørende at Europa og Nato står samlet, og sier han har hatt kontakt med nordiske kollegaer og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg om saken.
– Jeg forstår at mange nordmenn blir urolige når noe slikt skjer, sier Støre.
På spørsmål om risikoen for dem som jobber i olje og gass sier Støre at det ikke foreligger noen konkret trussel mot norske installasjoner nå.
– Det jeg kan si er at sikkerheten for dem som jobber på norsk sokkel er en hovedprioritet for oss, sier statsministeren.
Hevet beredskap
Beredskapen på norsk sokkel er hevet etter hendelsene. Oljeselskapene Equinor, Aker BP og Vår Energi er blant aktørene som har økt beredskapen, og politiet har forsterket sikringstiltak.
– Jeg vil gjenta dette: Vi har ingen konkrete indikasjoner på at det er direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, sier Støre.
Ifølge statsministeren er selskapene på norsk sokkel nå underlagt sikkerhetsloven. Han sier at kontrollen med produksjonen av olje og gass og gassrørsystemet nå regnes som "en grunnleggende nasjonal funksjon". Det betyr at sikkerhetstjenestene kan samarbeide bedre med selskapene på sokkelen, påpeker han.
Forsker om norsk gassikkerhet: – Det har aldri vært så farlig som nå
I utgangspunktet har selskapene ansvaret for sikkerheten på sokkelen. Men de samarbeider tett med nasjonale sikkerhetsmyndigheter som politi og forsvar.
Politiet har også skjerpet beredskapen.
Støre vil ikke gå i detalj om hvordan beredskapen økes, men han sier at det kan dreie seg om mer vakthold, å følge med mer på sjøen under og over vann, og ikke minst å følge med på aktivitet på nettet.
– Å fortelle åpent om dette vil kunne svekke sikkerheten, sier Støre.
Han sier at regjeringen har tatt en rekke grep for å styrke beredskapen, blant annet ved å øke bevilgningene til forsvaret og til sivil beredskap, knyttet blant annet til sabotasje og påvirkning fra fremmede stater, samt cyberangrep.
Økt droneaktivitet, er noe som følges nøye med på, og som etterforskes av politiet, påpeker statsministeren. Droneaktiviteten har vært økende spesielt i september.
På pressekonferansen ble Støre også spurt om hva han ville gjøre i tilfelle det skulle skje et anslag mot et norsk gassrør.
– Det ville være et veldig grovt anslag som vi ville måtte ta på aller største alvor. Vi følger med på det og ville selvfølgelig reagere konsekvent om noe slikt skulle skje, sier Støre.
Sverige og Danmark: Bevisste handlinger
Både Sverige og Danmarks statsministere uttalte tirsdag kveld at de mener gasslekkasjene er bevisste handlinger, men avviste at det er et angrep på landene.
– Jeg forstår at dette kan skape bekymring for mange, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson.
Onsdag reiste Danmark forsvarsminister Morten Bødskov til Brussel for å møte Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg. Nato bekrefter besøket.