— Om vi tenker på å jevne hotellet med jorda? Nei, det er en fremmed tanke. Men når det er sagt, vil vi vurdere spørsmålet i 2016. Da tilsier vår fireårsplan at hotelldriften skal være i stand til å betale husleie til eiendomsselskapet.

Slik svarer Svein Hermansen på følgende spørsmål fra Fædrelandsvennen: «Når en virksomhet ikke klarer å bære sin egen drift, skal den ikke da avvikles?» Hermansen har en dobbeltrolle: Han er banksjef for Kvinesdal Sparebank, som har måttet ta tunge tap på Hotell Utsikten-engasjementet, og samtidig enestyre i både Kvinesdal Hotelldrift AS (driftsselskapet) og Utsikten Hotell Eiendom AS (eiendomsselskapet). Banken ble eier av begge selskapene da de tidligere, lokale eierne havnet i skifteretten i februar 2009 etter kostbar utbygging av det tradisjonsrike hotellanlegget.

Rødt og rødt

2013 ble nok et år med røde Utsikten-tall. Driftsselskapet gikk med 411.000 kroner i underskudd, selv uten å ha betalt ett øre i husleie. Og eiendomsselskapet havnet på minus 1,3 mill. I perioden 2009 - 2013 har de to selskapene gått med henholdsvis 6,9 og 47,4 millioner kroner i samlede underskudd.

Isolert sett er største bidragsyter nedskrivinger av eiendommen. Det grunnleggende problemet er imidlertid at inntektene fra hotell- og serveringsdriften ikke er i nærheten av å kunne forsvare investeringen i anlegget - derav Fædrelandsvennens innledende spørsmål. Da «Nye Utsikten» stod klart våren 2008, var bokført verdi 65 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 var den redusert til 17,5 mill. Ventelig vil det være grunnlaget for en eventuell husleie fra 2016. ## Forbedret

— Vi forbedret bunnlinjen i driftsselskapet med 1,4 millioner kroner i 2013. Det ble første året vi kunne vise fram noen av de positive elementene i planen vår, men dessverre var det litt for høye kostnader knyttet til omsetningsøkningen, kommenterer banksjef/styreleder Svein Hermansen.

Han legger til:

— Vi skal få dette til, men det krever både kondis og pågangsmot.

— Ser du paralleller mellom Hotell Utsikten for Kvinesdal Sparebank og Sør Arena for «gamle» Sparebanken Sør?

— Neeei, ikke utover det at begge sakene har vært krevende for bankene. Men innholdsmessig er de nok forskjellige.

— Tenker du da på at bygdebanken i Kvinesdal har et ansvar for å bidra til å finansiere lokale tiltak?

— På et vis. Når først så galt er at vi går på et slikt tapsengasjement, er det kjekt at det ligger i lokalsamfunnet. Selvsagt blir vi sure, men kanskje litt mindre sure enn om årsaken hadde ligget utenfor bygda, sier Svein Hermansen.

Mulige kjøpere

I 2012 fortalte samme Hermansen om en driftsavtale med Rogalands-baserte Kronengruppen. Den dreide seg om salg og markedsføring, drift og generell støtte.

— Samarbeidet fortsetter, ja, bekrefter banksjefen.

— Den gang snakket du om mulige interessenter til å overta driften. Finnes de fortsatt?

— Ja, men først må vi få til en drift som er i stand til å betale husleie.

Utilsiktet konsekvens

Banksjef Hermansen benytter logikk á la «Aldri så galt at ikke det er godt for noe» når han snakker om Kvinesdal Sparebanks tap på Utsikten-engasjementet, inkludert lånene til de lokale næringslivsfolkene som stod bak om- og utbyggingen. I sum var tapene så store at de truet bankens selvstendighet. Den ble imidlertid reddet gjennom tilførsel av 55 millioner kroner i frisk egenkapital fra 63 forskjellige investorer - i all hovedsak andre sparebanker innen Terra-familien.

— Konsekvensen ble at bankens fremtid er reddet gjennom finansieringen. Kapitaltilførselen skjedde jo i form av egenkapitalbevis (sparebankenes motstykke til aksjer, red.anm.). Det er en løsning som andre sparebanker nok også ønsker seg og trenger, men de er ikke i den posisjonen vi var i den gang, bemerker Svein Hermansen.