— Dette vil vi se umiddelbar endring på med en ny regjering, sier Peter S. Gitmark, bistandspolitisk talsmann i Høyre.

Gitmark lover å være hard i klypa overfor bistandsmisbruk. Men det var ikke hans parti – da det satt i regjering – som innførte den viktigste nyvinningen i kampen mot misbruk av bistandspenger. Det var det utviklingsminister Erik Solheim (SV) som gjorde, ved opprettelsen av en varslingstjeneste og en egen kontrollenhet i 2007. Siden opprettelsen i 2007 har enheten dokumentert økonomiske misligheter i 150 saker, skrev Aftenposten i dag, da vi oppsummerte virksomhetens seks første år.

— Det er en gledelig utvikling at langt flere saker varsles, at terskelen for å varsle åpenbart har gått ned og at kontrollenheten fungerer etter hensikten.

Svakheten er at man tilsynelatende ikke får tak i de store sakene, kommenterer Gitmark.

- Uforståelig

De siste to årene har Utenriksdepartementet offentliggjort en liste med stikkord om avsluttede mislighetssaker hvert kvartal, og det skal etter anmodning gis innsyn i revisjonen av disse.

Men mange av de større misbrukssakene er knyttet til store, multinasjonale enheter i FN- og verdensbanksystemet. Disse informerer sjelden om mislighetssaker, og mange av dem er svært lite åpne.

— Det er uforståelig at vi, som en av FNs største og viktigste bidragsytere, får så lite informasjon om misligheter og problemer og så lite detaljert regnskapsinformasjon. - Men Sentral kontrollenhet sier at jo at Regjeringen jobber systematisk med dette?

— Problemet er at de bare snakker, de må handle. Vi må kutte økonomisk støtte til de FN-organisasjoner som er lite effektive i arbeidet med utviklingsmålene og lite åpne, og flytte støtten til de organisasjonene som er åpne og effektive.

Gitmark nevner FAO (matvareorganisasjon), UN Habitat (bosettingsprogram) og Unesco (utdanning, vitenskap, kultur) som eksempler på FN-organisasjoner der støtten bør reduseres.

— Det er godt dokumentert at disse er lite åpne, sier Gitmark.

Kritisk utvalg

Han ønsker seg en kritisk selektering av gode og dårlige FN-organisasjoner, der flytting av støtten brukes som pressmiddel og stimulans til forbedring. Både Sverige og Storbritannia har gjort dette. Men den sittende norske regjeringen har avvist en tilsvarende politikk.

— Det vil være en prioritert oppgave for en ny regjering å vri pengestøtten, understreker Høyres talsmann.

Gitmark vil ikke redusere den samlede potten til internasjonale organisasjoner, i dag 4–5 milliarder kroner årlig.

Bistandspolitisk talsmann i Frp, Peter N. Myhre, støtter Gitmarks syn på FN-støtten, men han vil også nulle ut all stat-til-stat-bistand.

— Frp mener budsjettstøtten må opphøre, og vil at u-hjelpen gjennomføres i norsk regi via ambassadene og ved hjelp av troverdige, frivillige organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp, sier Myhre.

Han vil også satse på vaksinefondet GAVI og noen av FNs underorganisasjoner.

Vil ha mer kontroll

Gitmark berømmer kontrollenhetens innsats, men er likevel skuffet over volumet på avdekkede saker. 150 oppklarte saker på seks år syns han er lavt.

— Det er all grunn til å tro at dette bare er toppen av isfjellet. Og jeg er opptatt av at vi får tak i de større sakene. Det er ingen grunn til å tro at vi er skjermet for større saker.

— Det tar ikke bort poenget at kontrollenheten gjør det bra. Vi har tradisjonelt ikke hatt noen varslerkultur i Norge, og har altfor mange eksempler på at departementer og kolleger har gått etter varslere. Det er blitt bedre, ikke minst med muligheten til å varsle anonymt.Også Myhre roser kontrollenhetens innsats, men mener det er behov for mye mer kontroll.

— Det sier seg selv at det følger et enormt kontrollbehov når et departement skal fordele 30 mrd. kroner, nesten 100 millioner kroner hver dag, blant annet til tiltak i noen av klodens aller mest korrupte land. Revisjonsmessig kontroll er viktigere her enn i offentlig sektor ellers, siden korrupsjon er så utbredt i mottagerlandene, sier Myhre.