Høyere årsvekst har ikke blitt målt for denne varegruppen siden 1982, skriver Statistisk sentralbyrå.

Høyest årsvekst fant SSB i prisene på frukt og grønnsaker, som steg med henholdsvis 13,6 og 13,3 prosent.

Melk, ost og egg var blant matvaregruppene med lavest prisvekst, til tross for at prisene for disse varene samlet steg med 7,6 prosent, ifølge SSB.

Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersveksten som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersveksten i KPI angir veksten i KPI fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter.

Årsveksten i konsumprisindeksen, justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte også på rekordnivå. Oppgangen her ble på 6,2 prosent.

«Det knuser oppgangen på 3,9 prosent i 2022, som også den gang var det høyeste målt siden beregningene startet i 2001», skriver SSB.

Juletilbud trekker ned

Den generelle prisveksten kom inn på 4,8 prosent i desember, ifølge SSBs ferske tall onsdag morgen.

På forhånd hadde økonomene ventet seg en svak økning, til 4,9 prosent, ifølge en undersøkelse fra Bloomberg.

Dermed var prisveksten i desember den samme som i november.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt 2,0 prosent fra november til desember. Prisene gikk ned på blant annet sjokolade, svinekjøtt, klementiner, grøt og kaffe.

– I desember var det tilbud på en del typiske julevarer, noe som har vært ganske vanlig de siste årene, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i SSB.

Til tross for tilbud og reduserte priser den siste måneden er mat- og drikkeprisene mye høyere enn for ett år siden. Desember 2022 sammenlignet med desember 2023 har prisene på mat og drikke steget med 8,9 prosent.

– Prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å være det som bidrar mest til at tolvmånedersveksten i KPI holder seg på et høyt nivå, sier Kristiansen.

Direktør Bendik Solum Whist i Virke dagligvare sier prisveksten i 2023 var unormalt høy.

– Det henger sammen med store prisøkninger i alle deler av verdikjeden for mat, inkludert strøm, drivstoff og råvarepriser, sier Whist i en pressemelding fra Virke om tallene.

– For både kjøpmennene og norske forbrukere er en lavere og mer forutsigbar prisvekst å foretrekke. Vi håper derfor det blir gjennomgangsmelodien i 2024, sier Whist.

Signaliserte kutt

Til tross for at renteforventningene falt noe etter forrige måneds inflasjonstall, valgte Norges Bank litt overraskende å justere styringsrenten videre opp på møtet i desember.

Dagens rentenivå på 4,5 prosent ble kalt en «iskald julegave» til nordmenn på tampen av året, selv om den først får sin fulle effekt nå på nyåret.

Med det høyeste rentenivået siden 2008, mener mange økonomer at rentetoppen trolig er nådd for denne gang.

Norges Bank har selv signalisert ett rentekutt mot slutten av året, og de fleste bankene tror nordmenn i hvert fall må smøre seg med tålmodighet frem til sommeren.

Neste rentemøte i Norges Bank er torsdag 25. januar. Det er et såkalt «mellommøte», som betyr at sentralbanken ikke kommer med nye økonomiske prognoser eller oppdatert rentebane.