Saken oppdateres!

Inflasjonen (prisveksten) stiger til syv prosent, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Uten strømstøtte ville inflasjonen vært på 8,1 prosent.

På forhånd var forventningene blant analytikerne 6,5 prosent, ifølge en undersøkelse Bloomberg har gjort blant økonomer.

Inflasjonen er målt ved konsumprisindeksen (KPI).

Kjerneinflasjonen er nå 6,4 prosent. Det er denne satsen Norges Bank legger til grunn foran neste rentemøte. Dette tallet har aldri vært høyere.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å være det som bidrar mest til at tolvmånedersendringen i KPI holder seg på et høyt nivå. Fra januar i fjor til januar i år steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 12,0 prosent.

Fra desember til januar 2023 økte prisene med 1,6 prosent. I etterkant av fredagens tall, styrker kronekursen seg.

Tror på ekstra renteheving

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, sier at den overraskende høye prisveksten peker mot en ny renteøkning etter den som er varslet å komme i mars.

– Trekker helt klart i retning av oppjustert rentebane fra Norges Bank og peker mot en rentetopp på 3,25 prosent, sier han.

Den varslede renteøkningen i mars er «bænkers» ifølge sjeføkonomen, men nå tror han altså på ytterliggere en renteøkning inn mot sommeren.

– Inflasjonen er klart over over Norges banks prognoser på 5,9 prosent, påpeker han.

Nordea Markets skriver i en oppdatering at norsk økonomi har vært preget av lav ledighet, høyere lønnsvekst enn ventet, og boligpriser som har flatet ut. Samtidig fortsetter prisene å øke.

I tillegg svekker kronen seg. En svakere krone er særlig bekymringsverdig, da det gjør at den importerte prisveksten vil holde seg høyere lengre, ifølge banken.

«Det gjør at Norges Bank trolig vil heve renten også etter mars», skriver Nordea Markets som i likhet med Handelsbanken ser en rentetopp på 3,25 prosent i juni.

– Sterk prisoppgang

– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester når vi sammenligner mot januar i fjor, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen, i en pressemelding.

Måneden før, i desember, dempet prisveksten i Norge seg til 5,9 prosent sammenlignet med samme måned året før. Den viktigste driveren var utviklingen i strømprisene, skrev SSB den gang. Kjerneinflasjonen lå på 5,8 prosent for samme periode.

Norges Banks hovedmål med de mange rentehevingene det siste året, er å dempe den kraftige prisveksten og ha en kjerneinflasjon på rundt 2 prosent over tid. Styringsrenten ble satt opp flere ganger i fjor og er nå på 2,75 prosent. Neste rentemøte er 23. mars.

Øker stadig

Fra 1. januar 2023 økte også regjeringen avgiftene på en rekke varer og tjenester, blant annet veitrafikk, alkohol, tobakk og flybilletter.

Prisene på husleie har økt mer og mer det siste året. I januar i år var prisene på betalt husleie 3,1 prosent høyere enn ett år tidligere. Til sammenligning var prisveksten på 1,5 prosent fra januar 2021 til januar 2022.

Fra desember 2022 til januar 2023 steg betalt husleie med 1,1 prosent.

Overgikk spådommene

På forhånd ventet DNB Markets at kjerneinflasjonen, prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer, skulle lande på 6,3 prosent og at konsumprisindeksen (KPI) ville øke til 6,9 prosent. Det var høyest av prognosene Bloomberg har hentet inn. Også de peker på strømprisene som den viktigste grunnen til at inflasjonen vedvarer - og øker:

– Den viktigste grunnen er strømprisene. De falt kraftig i januar i fjor, mens det i år har vært mer uendret. Strømprisen betyr mye når vi ser så store svingninger som vi ser, sa seniorøkonom Kyrre Aamdal til E24 i forkant av fredagens inflasjonstall fra SSB.

I oktober var inflasjonen i Norge på 7,5 prosent.

DNB er i likhet med de aller fleste økonomer forberedt på at Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng.