«Nei,nei! Ikke rør!» Vi står og lager middag sammen, det er like før den ferdigoppskårede kyllingen skal i gryten.Eldstemann på fire år ser forskrekket på meg ogjeg prøver med et litt anstrengt smil å berolige ham.
Dette er siste gang vispiser kylling , tenker jeg.
Mat — livsnødvendig og livsfarlig?
Antibiotikaresistente bakterier i norsk slaktekylling får leger og fagfolk til å slå alarm. Veterinærinstituttet anslår at rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien, som også kan smitte over på mennesker.
Deter litt av et paradoks at mat, somer livsnødvendig for oss,kan viseseg å bli livsfarlig.
Mange vil karakterisere minpåstandsomhysteri, skapt av mediene. For det har vært et enormtmediehysteri rundtnorsk kyllingproduksjon den siste tiden. Det er trist, både for oss somforbrukere og kyllingprodusentene selv. Mendersom halvparten av deuttalelsene som harkommet fra eksperter og forskere er sanne,så måvi ta affære.Detatlandbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) jobber for å doblekonsesjonen av kylling, blant annet for åpresse prisen på kyllingenytterligere ned,vil vel bare gi en eskalerende effekt på heleantibiotikaresistens-problematikken?
Dette vil hun gjøretil trossfor at det å sikre trygg mat, høyere dyrevelferd og å bidra til et suntkosthold er det nordmenn vektlegger som de viktigste målene for norsklandbrukspolitikk (undersøkelse gjort av Response Analyse for Norsk instituttfor landbruksøkonomisk forskning).
Antibiotikaresistens koster penger og liv
I EUregner de med at det er 25.000 dødsfall årlig direkte tilknyttet resistentebakterier. Kostnadene knyttet til resistente bakterier i EU er ifølgeFolkehelseinstituttet regnet til 1,5 milliarder euro totalt pr. år. Det utgjørrundt 12,6 milliarder kroner.
I enrapport fra i år harogså Verdens helseorganisasjon for første gang undersøkt omfanget avantibiotikaresistens på verdensplan. Det konkluderes på bakgrunn av data fra114 land med at vi ikke lenger kan være sikre på at vi kan kureres forbakterieinfeksjoner, fordi bakteriene i stigende grad utvikler resistens for detyper antibiotika som tidligere har bekjempet dem.
Motstand mot barnehagebakterier
Motstandskraftenmot bakterieinfeksjoner er noe som varierer fra person til person. Skulle ikkebarnet mitt klare å bekjempe en av de mange bakterieinfeksjonene det pådrar segi barnehagen ved egen hjelp, vil i dag en antibiotikakur trolig gjøre susen.
Tankenpå at jeg som mamma kan komme til å gi ungene mat som vil gjøre atantibiotika blir virkningsløs er skremmende.
Laoss lytte til den norske befolkningen ogfortsette åværeetforegangsland når det gjeldermattrygghet. Det koster for mye å la være.
Les også:
Nyhetssak:
Vil offentliggjøre resultat fra kyllingprøver denne uken
NTNU-professor Steinar Westin skriver:
Fakta: