— Det er hyggelig at vi kan drive såpass gunstig, og gi tilbake til innbyggerne i form av lave avgifter, sier ordfører i Lyngdal, Jan Kristensen, til Fædrelandsvennen.
Med sine 7.741 innkrevde kroner for vann, avløp, renovasjon og feiing i 2014, havner Lyngdal kommune nederst i oversikten over landsdelens kommunale gebyrer. Det er over 10.000 kroner mindre i årlig gebyr enn hva innbyggerne i Gjerstad kommune må ut med for de samme tjenestene.
Saken fortsetter under tabellen og kartet!
Samarbeid må til
Distriktsleder for Huseiernes Landsforbund i Vest-Agder, Espen Solum, mener samarbeid blant kommunene er det som skal til for å få det kommunale gebyrnivået ned. — Det gamle uttrykket, by og land - hand i hand, passer i så måte bra. Kommunene må få i gang interkommunale selskaper på vann og avløp for å få ned kostnadene, sier Solum. Han mener flere små innlandskommuner tviholder på egne løsninger, mens de heller burde satse på store interkommunale kvalitetsanlegg med et stort antall brukere.
Gebyrene eser
— Innbyggerne i de små kommunene betaler en unødvendig høy pris fordi kommunene tviholder på selvråderetten. Gebyrene på kommunale tjenester eser som en brøddeig, og man er nødt til å se på hvor man kan spare inn, mener Solum.
- Lyngdal utmerker seg
Solum trekker fram Lyngdal som et godt eksempel i så måte, der kommunen heller ser på hvordan man kan spare en krone, fremfor hvordan man kan tjene en. - Lyngdal har utmerket seg med å holde kostnadene nede. De har også holdt seg unna eiendomsskatt, og jeg tror det går litt på å ville og tørre, mener huseiernes talsmann.
- Blå politikk
— Vi har lite vedlikehold på de kommunale ledningene og en effektiv etat som styrer det hele. Når man da driver etter selvkostprinsippet gir det utslag i lave gebyrer, forklarer lyngdalsordføreren. Gebyrøkningen på 13 prosent fra 2013 til 2014 forklarer han med nyansettelser på området og enkelte mindre investeringer. Bortsett fra et høydebasseng som skal bygges nord i kommunen, forventer Kristensen ingen umiddelbare oppgraderinger eller større investeringer.
— Vi kjører en blå politikk på gebyrer og avgifter. Gebyrnivået skal gjenspeile de tjenestene man får, sier Kristensen.
Kristiansand nest lavest
Sørlandets hovedstad har landsdelens nest laveste avgifter, noe ordfører Arvid Grundekjøn ikke uventet synes er gledelig. Han legger likevel til at Kristiansand nok får drahjelp av stordriftsfordeler. - Det er nok lettere for en stor kommune som vår å ha lave avgifter enn det er for de minste. Når det er sagt, er lave kommunale gebyrer en villet politikk, og vi ønsker gode tjenester til en rimelig pris, sier Grundekjøn.
Solum i Huseiernes Landsforbund advarer avslutningsvis mot at man kan komme til et skjæringspunkt der unge betakker seg for å flytte til en kommune fordi de kommunale gebyrene ikke står i stil til leveransen. - Det blir en kamp om å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft fremover. Da bør kommunene passe på ikke å ha overdimensjonerte anlegg og gebyrer, sier Solum.
Landsdelens høyeste gebyrnivå
Investeringer i vann og avløp i en lang kommune med få innbyggere å dele kostnader på, er grunnen til at Gjerstad kommune topper gebyrstatistikken, ifølge ordfører.
— Vi har investert i vann og avløp de siste årene, og som en lang kommune med bare 2500 innbyggere er det få å dele investeringskostnadene på, sier Gjerstad-ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll. Han forklarer at grunnen til at vannanlegget måtte oppgraderes var at det ble drevet på dispensasjon fra Mattilsynet, og at lokale serveringssteder måtte stenge om vannkvaliteten ikke ble forbedret. Et nylig kommunestyrevedtak om å koble flere abonnenter på kommunens anlegg, vil senke gebyrnivået om to-tre år. - Det er ikke moro å ha de høyeste gebyrene, men nå gjør vi noe med det, selv om vi nok ikke klarer å komme ned på det laveste nivået med kommunetypen vi har, sier Grunnsvoll.