Hjelp, jeg er ønsket som sjef!
Spørsmål: Jeg er 29 år og har jobbet lenge som selger. Jeg trives godt i jobben og får veldig gode tilbakemeldinger. Jeg ble nylig kåret til årets selger, og ble bedt om å bygge opp et nytt salgsteam i bedriften. Det gikk veldig bra, og jeg syntes det var morsomt.
Nå har jeg nettopp hatt medarbeidersamtale med min sjef. Der ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg jobben som distriktssalgssjef, da hun som har stillingen er blitt gravid. Jeg må innrømme at jeg ble veldig smigret over tilbudet og kunne godt tenke meg å reise rundt og bygge opp salgsteam rundt om i landet. Vikariatet begynner først over jul, men sjefen min ville at jeg skulle bestemme meg nokså raskt. Jeg har veldig lyst på jobben, men jeg kan jo ikke noe om lederskap og er redd for at jeg ikke vil mestre jobben. Jeg er singel, så det å ha mange reisedager gjør meg ingenting.
Hilsen Nasreen
Jobbeksperten: Gratulerer med et flott tilbud. Du har tydeligvis talent for salg og liker det. Du har også lyktes i å bygge opp et salgsteam, så det viser at du er god til å motivere, bygge relasjoner og utvikle medarbeidere. Dette blir viktig i den nye jobben din. Du ser heller ikke negativt på det å måtte reise mye rundt til kunder og bygge opp nye team. Din sjef har sett deg i arbeid og valgt deg til jobben uten å lyse den ut. Han/hun har garantert vurdert din kompetanse og sett ditt utviklingspotensial. Da bør du være trygg på at du har støtte til å mestre jobben. I tillegg er du ydmyk for din nye rolle som leder.
Ledelse er for øvrig et fag du ikke skal ta for lett på. Du må ta dine medarbeidere på alvor, ha respekt for dem, gi dem tillit og la dem utvikle seg. Den største feilen nye ledere gjør, er å prøve å bevise for sine nye medarbeidere hva de kan. Ingen skal kunne ta dem på faglig inkompetanse, så de bestemmer seg for å være både leder og fagperson.
Men du har ikke tid til å være både en topp fagperson og en topp leder. Så konsentrer deg om å bli en god leder, sett deg inn i alt det nye og bli kjent med medarbeiderne dine. Vær tilgjengelig, men sørg for at du har ro til å gjøre oppgavene som forventes av deg. Den gode lederen må kunne delegere og tørre å overlate ansvar til andre. Den dårlige lederen vil kontrollere og styre alle, og henger seg opp i detaljer. Det er også viktig å være organisert og å ha kontroll på kalenderen din, for som leder blir dagen din lett spist opp av møter og avtaler. Hvis du bare planlegger godt, kan du for eksempel utnytte alle timene du kjører bil.
Mange finner det litt ensomt å være leder, men det er viktig at du holder en viss avstand til dine medarbeidere. Selv om vi i Norge har liten maktavstand, og leder og medarbeidere ofte er veldig gode venner, må du huske at du representerer din arbeidsgiver i alle sammenhenger døgnet rundt.
Mange slutter i jobbene sine fordi de har problemer med lederen sin. Du burde ha alle forutsetninger for å bli en reflektert og klok leder som bygger opp gode team og motiverer til gode resultater.
Lykke til i den nye jobben — og stol på deg selv!
Hilsen Mette Manus
Hva menes med «lederprofil»
Spørsmål: Etter lang tid som seniormedarbeider innen økonomi, ønsker jeg nå å søke på lederjobber. Ofte krever slike stillinger at man har en «klar lederprofil»». Hvordan kan man ha det når man ikke har hatt en lederjobb tidligere?
Hilsen Peder
Jobbeksperten: Når man søker lederstillinger, vil gjerne rekruttereren forsøke å vurdere hvorvidt du har den nødvendige kompetansen til å fylle de ulike elementene som ligger i lederrollen. Dette kan omfatte både formell kompetanse (vitnemål og lignende) og uformell kompetanse (for eksempel personlige egenskaper).
Selv om du tidligere ikke har hatt lederstillinger, kan du kanskje vise til at du har fungert som en uformell leder eller hatt enkelte lederoppgaver i dine tidligere stillinger. Som seniormedarbeider har du kanskje hatt et overordnet faglig ansvar, bistått med opplæring av nyansatte eller lignende?
Når du søker på lederstillinger vil rekruttereren se etter hvorvidt du har de evner og ferdigheter som betraktes som nødvendige for å fylle stillingen. I tillegg vil kandidater til lederstillinger også kunne bli vurdert med tanke på hvorvidt de har tilstrekkelig situasjonsforståelse og handlingsrepertoar. Dette er vist å være sentrale egenskaper for å bli en dyktig leder. Gode ledere evner gjerne også å kunne tilpasse sin lederstil til de ulike situasjonene de møter.
Helene Tronstad Moe
Sykepenger og pensjon
Spørsmål: Jeg har tenkt til å starte tidliguttak av alderspensjonen min fra Nav, men lurer på om det er dumt. Jeg har mye plager med ryggen og har vært sykmeldt i perioder. Har jeg fortsatt rett på sykepenger dersom jeg blir syk, eller får jeg ikke det når jeg har startet å ta ut pensjonen min?
Hilsen usikker
Jobbeksperten: Med dagens regler for rett til sykepenger, spiller det ingen rolle om du har startet tidliguttak av alderspensjonen fra Nav eller ikke. Hvorvidt du er berettiget til sykepenger avhenger av en rekke faktorer, blant annet relatert til inntekt og ditt arbeidsforhold, men er altså helt uavhengig av om du har startet tidliguttak av pensjonen din fra Nav eller ikke.
Alexandra Plahte
IQ-tester
Spørsmål: Etter hva jeg forstår, bruker mange rekrutteringsselskaper ulike tester. Blant annet tester for tallforståelse, figurer, språk/ord og lignende. Dette er vel i grunnen IQ-tester, som mange fagfolk er svært skeptisk til, og som enkelte også regner som «gammeldagse» metoder. Hva mener du?
Hilsen Torill
Jobbeksperten: Som du sier, så er tester mye brukt, både av rekrutteringsselskaper og i større organisasjoner i rekrutteringssammenheng. Variasjonen i testene som anvendes er imidlertid meget stor, både når det gjelder type tester som benyttes, hva de har til hensikt å måle og ikke minst i testkvaliteten.
Det foreligger svært mange studier som har undersøkt i hvilken grad ulike tester kan forutsi hvordan mennesker vil prestere i arbeidslivet, i hvilken grad de har såkalt prediktiv validitet. Ut fra slike studier vet vi at noen typer tester bare er tull å benytte for å forutsi fremtidige jobbprestasjoner. Dette gjelder for eksempel astrologi og grafologi (håndskriftsanalyse). Tester som har til hensikt å måle kognitive ferdigheter deles vanligvis inn i ferdighetstester (for eksempel hvor dyktig du er til å skrive hurtig på skrivemaskin), evnetester (hvor god du er i matematikk eller hvor god romforståelse du har), og tester som måler generell intelligens.
Litt forenklet kan vi si at hvor godt du gjør det på ferdighetstester er betinget av hvor mye du har trent på den aktuelle ferdigheten. Evnetestresultater er en kombinasjon av trening og hvor lett man tar nye ting. Tester som måler generell intelligens måler ditt potensial for å lære nye ting. På evne- og ferdighetstester har man vanligvis et stort fortrinn hvis man har relevant utdanning/trening, mens generell intelligens skal være tilnærmet uavhengig av hva du har lært tidligere i livet.
Når man skal velge hvilken type test man skal anvende, er det viktig at du ikke velger en test som måler spesifikke egenskaper som er mindre relevante for stillingen. For eksempel er det ikke sikkert at kandidaten som skårer høyest på en numerisk test som måler ferdigheter i prosentregning nødvendigvis vil bli den dyktigste saksbehandleren.
Dersom man er i tvil om den spesifikke ferdigheten er relevant, kan det følgelig være mer hensiktsmessig å benytte en test som måler mer generelle evner. Uansett bør man være svært kritisk når man skal velge tester for rekrutteringsformål, og man bør kjenne til testens pålitelighet (reliabilitet) og gyldighet (validitet). Høyest mulig prediktiv validitet oppnår man dersom man benytter et strukturert intervju i kombinasjon med relevante og gode evne- og personlighetstester på de kandidatene man anser som kvalifiserte for stillingen.
Alternativet er ofte at intervjueren benytter magefølelse og opplevelse av personlig kjemi som utgangspunkt for å fatte beslutninger om hvem som bør ansettes. Jeg mener følgelig at fornuftig anvendelse av gode tester kan være hensiktsmessig når man skal rekruttere en ny medarbeider.
Helene Tronstad Moe
Hvor lang skal søknaden være?
Spørsmål: Det står og sies veldig mye forskjellig når det gjelder lengden på en jobbsøknad. Hvor lang bør den egentlig være? Hva er det viktig at jeg tenker på når jeg skriver søknader?
Hilsen undrende
Jobbeksperten: Jeg skjønner godt at det kan være forvirrende å vite hva en korrekt lengde bør være. Noen arbeidsgivere skriver "kortfattet", mens andre igjen ikke angir ønsket lengde.
Slik jeg ser det, er det å holde seg innenfor én side et bra utgangspunkt. Videre er det viktig å tenke på at søknaden skal oppleves som leservennlig, husk derfor å bruke stor nok skriftstørrelse. Det er også viktig å ha nok luft i en søknad. Legg gjerne inn flere avsnitt i søknaden slik at leser forstår når du beskriver et nytt kompetanseområde. Det ikke en god strategi å holde seg innenfor ensides formatet ved å skyve margen ut til siden eller ha tettpakket informasjon uten avsnitt.
Når du skriver en søknad er det flere ting som er viktige å få frem. En god søknad retter blikket fremover og argumenterer hvorfor nettopp din kompetanse passer best til å løse de arbeidsoppgavene som er beskrevet i stillingsannonsen. Ikke la søknaden være preget av påstander som ikke er relevante for arbeidsoppgaven. Bruk heller plassen til å argumentere for nettopp den kompetansen du beskriver som viktig for stillingen. Vis gjerne til et eksempel som viser at du besitter akkurat denne kompetansen. På den måten kan du også få til et godt samspill mellom cv og søknad.
Videre er det viktig å si noe om hvorfor du ønsker deg akkurat denne stillingen i denne bedriften. Arbeidsgiver er opptatt av din motivasjon, og du viser også at dette ikke bare er en masseprodusert søknad som du sender til flere arbeidsgivere. Et godt tips er at når du skal beskrive personlige styrker, viser til andre som kan bekrefte at du besitter disse styrkene. Du kan for eksempel skrive at "mine tidligere arbeidsgivere beskriver meg som kvikk, serviceorientert og hyggelig", i stedet for at du sier selv at du har disse egenskapene.
Skulle en søknad gå noen setninger over én side, vil det i de aller fleste tilfeller ikke spille noen avgjørende rolle, med mindre det står helt tydelig at den ikke skal være på mer enn én side. Likevel kan det være greit å ha noe tydelig å forholde seg til, og da er det min oppfatning at man stort sett er innenfor et godt format hvis man bruker inntil én side, med stor nok skrift og god bruk av avsnitt.
Gisle Hellsten