Menn med barn tjener best

Kvinner taper ikke lenger mye lønnsmessig på å få barn. Men fedrene tjener stadig bedre enn sine barnløse frender.

Publisert:

Ekteparet Ragnhild Norheim Førland og Brede Bech-Hanssen mener fleksibilitet og trivsel på arbeidsplassen teller mer enn høy lønn og karrièreklatring. Her med Almar (1 1/2) og Sigrid (3). Foto: Rolf Øhman

Denne artikkelen er over fem år gammel

Økt fedrekvote og bedre barnehagedekning til tross – fulltidsarbeidende kvinner med barn har ikke tatt innpå lønnsgapet til menn med barn på 2000-tallet, skriver Aftenposten.

I 2002 tjente kvinner med barn (timelønnssnitt) 11 prosent mindre enn menn med barn. Ti år etter er forskjellen like stor.

Det viser en fersk analyse forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning har utført.

Østbakken har analysert hvordan sammenhengen mellom barn og lønn har utviklet seg på 2000-tallet – tidsperioden hvor familiepolitiske tiltak har vært lagt svært godt til rette for å kombinere barn og jobb.

Les også: Å ha kvinnelig sjef øker kvinners sjanse for forfremmelse

— Overraskende

Antagelsene før analysen var at lønnsforskjellene mellom kvinner med og uten barn er blitt mindre, at fedrenes lønn ville falle noe og at man ser en tilnærming i lønnsutviklingen mellom fedre og mødre.

Men uten barn er referansekategori - alle datapunkter sammenliknes med menn uten barn Foto: Anne Gjertsen

— Det er overraskende at man i denne perioden med økt fedrekvote, økt fokus på likestilling og bedre barnehagedekning ikke ser at mødres lønn nærmer seg fedrenes. Det trenger ikke å bety at de familiepolitiske tiltakene ikke har hatt effekt, men det kan virke som at selv om far har kommet mer hjem, består en mer tradisjonell arbeidsfordeling mellom parene – der fedrene i større grad prioriterer karrière, sier Østbakken.

Les også: Kvinnekvote styrket damene på toppen i Norge

Tenker trivsel foran karrière

Ekteparet Ragnhild Norheim Førland (35) og Brede Bech-Hanssen (36) bor på Ensjø i Oslo med sine to barnehagebarn Sigrid (3) og Almar (1 1/2).

De har begge nesten like lang utdannelse, jobber fulltid, er jevngamle, og jobber begge i det offentlige. Likevel tjener han rundt 100.000 kroner mer enn henne. Halvparten av dette er tillegg han får for turnusarbeid.

— Ingen av oss er utpregede karriéremennesker. Det viktigste for oss er å ha en jobb vi trives i, og som er forenlig med familieliv. Da er fleksibel arbeidstid og lite press for å jobbe veldig mye utover normalen det viktigste for meg, sier Ragnhild Norheim Førland.

Med to tette barn, og måneder på vent før barnehagestart, var det økonomiske hensyn som medførte at det var Ragnhild som gikk ned i deltid eller ubetalt permisjon en periode, fordi hun tjente minst.

Takket nei til mulig lederstilling

Brede på sin side takket nei til en mulig lederstilling av hensyn til familien.

— Jeg har lyst til å bidra mest mulig hjemme med familien, og en lederstilling ville betydd økt arbeidsmengde og mer tid borte fra familien, sier han.

Ragnhild sier hun nok har tapt noen lønnsnivåer etter at hun fikk barn, men at hun hele tiden har vært bevisst på at fleksibiliteten i småbarnsperioden er viktigst.

— Jeg så at jeg sakket litt akterut i lønnsutviklingen da jeg var hjemme, men følte ikke at det var det jeg skulle ta tak i da jeg med to tette barn var sammenhengende i permisjon i nesten tre år. Men jeg gjorde det med én gang jeg var tilbake i full jobb, og fikk lønnsøkning, sier hun.

Les også: Det er han som betaler «prisen» når hun jobber deltid

- Barnløse menn mer marginaliserte

Mens kvinner med barn i lang tid har tjent mindre i snitt enn barnløse, har de i perioden 2002–2011 nærmet seg lønnsutviklingen til kvinner og menn uten. Kvinner med to barn tjener nå i snitt mer enn barnløse kvinner.

Men lønnsforskjellene øker mellom fedre og barnløse menn (se fakta). Og jo flere barn fedrene har, jo mer tjener de i forhold til de barnløse mennene.

— Forklaringen kan være at det er de mest produktive mennene som får barn, og at den sammenhengen er blitt sterkere over tid. Det er en tendens i samfunnet til at menn uten barn blir mer marginalisert, mens de som lykkes i arbeidslivet også lykkes i familielivet, sier Østbakken.

Les også: - Det er som om arbeid er blitt fienden til en verdig barndom

Lønnsgevinst til fedre

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har ikke noe klart svar på hvorfor menn ser ut til å få en lønnsgevinst når de blir fedre.

— Det hadde vært spennende å se hva som hadde skjedd med fars lønn hvis mor og far delte likt på foreldrepermisjon, syke-barn-dager og husarbeid, sier Ørstavik.

- Fedre er arbeidsmaur både hjemme og på jobb

— Hvis det er riktig at fedrene drar fra andre menn lønnsmessig, kan én forklaring være at det er en tendens til at fedre velger bedre betalte jobber, sier arbeidslivsforsker Øystein Gullvåg Holter.

Han er tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

— En annen forklaring kan være at fedre med små barn er mer etterspurte i arbeidslivet. Mens de før jobbet mer overtid etter at barna kom, er ikke det like forenlig med den moderne farsrollen. Hvordan bøte på det? Jo med høyere lønn, sier Holter.

Holter har vært med på en studie som viste at fedre var svært aktive i arbeidslivet.

— Vi fant at de som hadde mye å gjøre i form av omsorgsoppgaver hjemme, også var svært aktive i arbeidslivet. Arbeidsmaur både hjemme og på jobb, sier Holter.

Flere barnløse menn

Barnløse menn blir en stadig større gruppe. Nesten én av fire norske menn under 45 år er barnløse, viser tall fra SSB. Samtidig får endel menn som allerede er fedre gjerne flere kull.

En europeisk studie av kjønnsforskjeller i EU-land som Holter har bidratt på, viser at det er større forskjeller på skoleprestasjoner gutter imellom, enn mellom gutter og jenter.

Og den viser at vridningen vekk fra industrielle sektoren har ført til at det er færre menn i arbeid det siste tiåret, mens trenden er motsatt for kvinner.

Skylder på kjønnsdelt arbeidsmarked

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er ikke overrasket over at lønnsforskjellene mellom mødre og fedre ikke er blitt mindre på et tiår.

− De store lønnsforskjellene er resultatet av at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. Ulike tiltak kan samlet gjøre en forskjell. Fedrekvote og barnehageutbygging er viktige virkemidler for likestilling. Men det holder ikke for å tette lønnsgapet. Det må bli slutt på at kvinnedominerte yrker blir verdsatt lavere, sier hun.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Kun tre av ti offentlig ansatte er menn, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid.

Kvinner tjener i snitt 85,8 prosent av menns lønn, og denne forskjellen har vært relativt stabil de siste 20 årene.

Forskjellen like stor i samme næring

At kvinner med barn velger mer familievennlige arbeidsplasser med lavere lønnsnivå forklarer ikke alt, mener forsker Kjersti Misje Østbakken.

— Det er populært å tro det. Men for å utelukke denne effekten, har vi også sammenlignet menn og kvinner med samme utdanningsnivå, alder og innen samme næring. Likevel har de ikke nærmet seg lønnsmessig i det hele tatt, sier Østbakken.

Deltidsarbeidene er ikke tatt med i analysen, for å utelukke det som forklaring på lønnsforskjellene.

Publisert: