Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) var i begynnelsen av januar på besøk hos Natur og Ungdoms landsmøte for å svare på spørsmål fra salen. Jeg spurte hva han som utviklingsminister ville gjøre med at Oljefondet investerer stort i bedrifter som både er miljøskadelige og som driver mennesker på flukt. Svaret hans var tilsynelatende godt: Han sa at Brasil er et utrolig vakkert land, og at Norge hvert år gir milliarder kroner til å bevare regnskogen der. Avskogingen i landet er blitt halvert på kort tid, og det var noe vi alle kunne være stolte av. Det var bare én ting han glemte: Å svare på spørsmålet. Hva med gigantinvesteringene i verdens verste selskaper?
Fortalte halve sannheten
Han svarer dette bare er halve sannheten: Selv om vi kan skimte håp i Amazonas, blir situasjonen stadig verre ellers i verden. I Kongo kan ny politikk føre til en drastisk økning i avskoging, og i Sørøst-Asia er det bare to øyer igjen som har stor, sammenhengende regnskog. Hjemmene til mennesker og sjeldne dyrearter blir offer for blant olje— og mineralutvinning, og i gjennomsnitt forsvinner det regnskogsområder på størrelse med en fotballbane annethvert sekund. Da må også norske politikere ta ansvar - det er ikke nok at Oljefondet bare nevner det.
Det er kraftig dobbeltmoralsk at vi både støtter og raserer. Investeringene er flere titalls ganger større enn støtten. Da hadde det nesten vært like greit å la være å gjøre noe. Med en slik politikk, fortjener ikke Norge den rosen vi får for at vi «bevarer regnskogen».
Alt dette viste utviklingsministeren svært liten vilje til å innrømme. Enten glemte han spørsmålet, eller så er saken for vanskelig for ham. Han må gjøre noe med dette - ikke sno seg unna.
Nå vil jeg ha et skikkelig svar fra noen i regjeringsapparatet om hva de som politikere egentlig vil gjøre for å forhindre at Norge også i fremtiden støtter verdens verste firmaer. Mens vi venter, mister fattige i verden sine egne leveområder.