Antall førstegangskjøpere i boligmarkedet har «økt sammenhengende» siden 2017, og etter pandemiens inntog har veksten tiltatt de fleste steder av landet tross eskalerende boligpriser, viser en fersk rapport.
– Vi tror nok at andelen som får foreldrehjelp har økt en god del, sier direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til E24.
54.175 personer kjøpte sin første bolig i Norge i 2020 – nesten tre tusen flere enn året før – og så langt i 2021 har antallet førstegangskjøpere steget enda litt fra fjorårets nivå, ifølge den nye rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for NEF og Ambita.
– Med den elendighetsbeskrivelsen som enkelte politikere gir, har premisset i boligdebatten blitt helt feil, mener Geving.
Olsen og foreldre til unnsetning
Han viser til antagelsen om at corona-prisboomen har gjort det vanskeligere å få innpass i boligmarkedet.
– Vi ser tvert imot at flere kommer inn i boligmarkedet nå, ikke færre. Og de blir yngre, sier Geving.
Boligprisene steg nær ni prosent i fjor, ifølge meglerbransjens statistikk, og prisveksten fortsatte flere måneder inn i 2021 før pilene omsider snudde denne sommeren.
Når flere unge likevel har oppfylt boligdrømmen i denne perioden, skyldes det trolig hjelp av pengesterke foreldre i mange tilfeller – men også en hjelpende hånd fra sentralbanksjef Øystein Olsen, mener ekspertene.
Boliglån har vært på «billigsalg» etter at sentralbanken i fjor vår innførte rekordlav styringsrente på null prosent, et grep som skulle bidra til at norsk økonomi kom seg helskinnet igjennom coronakrisen.
– Lave renter har mer enn oppveid de negative følgene av corona-pandemien. Vi må tilbake til 2011 for å finne et år med flere førstegangskjøpere enn i 2020, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.
I lengre perspektiv har snittalderen på førstegangskjøpere også falt noe tilbake: Den ligger i dag på 27,8 år, etter å ha vært oppe i 28,3 år mot slutten av 00-tallet, ifølge rapporten.
Tror flere vil binde renten: – Ikke velg det for å slå markedet
... men begynner å slite i Oslo
– Hvordan skal vi tolke disse nye tallene mot sykepleierindeksen, som viser at en sykepleier med to års ansiennitet kun har råd til en brøkdel av Oslo-boligene?
– Den siste sykepleierindeksen viser en liten forbedring, men dette er uansett en teoretisk indeks. I virkeligheten ser vi at folk tilpasser seg, sier Geving.
– Men hvordan skal en enslig sykepleier tilpasse seg et marked hvor man har råd til 1 av 40 boliger?
– Hvis man er singel og skal kjøpe i Oslo med normal inntekt og begrenset egenkapital, er jeg helt enig i at det blir krevende. Her trengs politiske løsninger, som å bygge mindre boliger til lavere priser, låneoppmykninger og effektiv kollektiv-infrastruktur i randsonene, sier Geving.
I den nye rapporten trekkes Oslo også frem som en by der høye boligpriser «kan være i ferd med å bli en utfordring», selv om førstegangskjøper-nivået «fortsatt er høyt» også her.
Mens flere gjorde sin boligdebut på landsbasis i fjor, flatet økningen ut i hovedstaden.
– Med dagens prisnivå vil mange særlig i Oslo nå slite med å kjøpe sin første bolig alene, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten.
Dobbelt så mange står utenfor
Samtidig viser SSB-tall fra 2018 at nesten 40 prosent i aldersgruppen 20–39 år får foreldrehjelp i form av gave, arv, lån eller kausjon, påpeker ekspertene.
– I Oslo er trolig andelen betydelig høyere, av nødvendighet på grunn av det høye prisnivået, og muliggjort ved at mange i foreldregenerasjonen har hatt stor kapitalgevinst i boligmarkedet som de kan dele med sine barn.
Det er samtidig én gruppe som sliter med å etablere seg som boligeiere, ifølge rapporten, og det er innvandrere.
– Til tross for sterk boligprisvekst de siste 20 årene, ser det ikke ut til at den gjengse førstegangskjøper har større vansker med å komme seg inn i boligmarkedet nå enn tidligere. Blant innvandrere er imidlertid andelen som står utenfor boligmarkedet dobbelt så høy som i befolkningen for øvrig, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.
Geving påpeker at arbeidsinnvandrere ofte kommer til Norge med «to tomme hender».
– Det tar tid å bygge egenkapital, og innvandrergrupper er også overrepresentert i yrker som har gjennomgående lavere lønnsnivå. I tillegg kommer kulturelle barrierer, for eksempel at man kommer fra land hvor det ikke er vanlig å ta opp store banklån, sier meglertoppen.