Dette er den tyske havvindparken Arkona i Tyskland, hvor Equinor og RWE er blant eierne. Begge disse er blant selskapene som også vil satse på havvind i Norge. Dette er den tyske havvindparken Arkona i Tyskland, hvor Equinor og RWE er blant eierne. Begge disse er blant selskapene som også vil satse på havvind i Norge. Foto: Eskil Eriksen, Equinor

Kan åpne for lønnsom havvind tidligere: Sør-Norge kan få svært dyr strøm

Sørnorske kraftpriser kan bli svært høye fremover, tror Storm Geo-analytiker. Det kan imidlertid også gjøre havvind lønnsomt tidligere enn ventet.

Den siste tidens høye strømpriser i Sør-Norge kan bli mer vanlige fremover, ifølge analytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo.

– Det ligger an til høyere strømpriser i Sør-Norge fremover, sier Seland til E24.

Årsaken er at svenskene begrenser kapasiteten i strømnettet. Samtidig får Norge nye utenlandskabler som kobler oss tettere til Europa, det blir full stans i å bygge vindkraft på land, og samtidig ventes strømforbruket i industrien å øke.

Forventningen om dyrere strøm avhenger av at Sverige fortsetter å begrense strømflyten fordi de sliter med ustabilt nett. Høye strømpriser kan gjøre havvind i Norge lønnsomt tidligere enn Seland hadde ventet.

– Det er usikkert om de blir så høye at investorene tror det blir lønnsomt å bygge havvind. Men det kan være en mulighet, sier Seland.

Han tror at bunnfast havvind i Norge vil kreve en strømpris på rundt 40 øre kilowattimen for å være lønnsom i 2025. Flytende havvind vil trenge rundt 65 øre kilowattimen i 2025 og rundt 50 øre kilowattimen i 2030, anslår han.

Det var bransjebladet Montel News som først omtalte saken.

Sigbjørn Seland er sjefanalytiker i Storm Geo. Foto: Storm Geo

Langt dyrere i Sør-Norge

Så langt i 2021 har strømprisen vært langt høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Snittprisen i Sør-Norge var i årets fem første måneder på 47 til 48 øre kilowattimen, ifølge strømbørsen Nord Pool.

I Nord-Norge har prisen i snitt vært på 33 øre kilowattimen, ifølge Nord Pool.

Disse faktorene kan få strømprisene i Sør-Norge til å holde seg svært høye utpå 2020-tallet, påpeker Seland:

  • Det er ventet full stans i utbyggingen av vindkraft på land i Norge, etter flere års byggeboom
  • Det er nettutfordringer i Sverige på grunn av utfasingen av kjernekraft, noe som kan begrense importen av billig svensk og finsk kraft til Norge
  • En ny tysk-norsk strømkabel er på plass, og en ny norsk-britisk kabel kommer i oktober, noe som øker utvekslingsmulighetene
  • Det er ventet mye stort kraftforbruk i Norge, som elektrifisering av oljeplattformer og industri som Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn, samt batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre

Usikkerhet om svensk nett

Av faktorene Seland nevner er det kanskje størst usikkerhet om det svenske kraftnettet. Nettoperatøren Svenska Kraftnät har de siste ukene strupet strømflyten fra det sentrale Sverige til Østlandet.

Svenskene sliter ifølge Montel med å holde nettet stabilt etter å ha faset ut reaktorer på Ringhals-kraftverket, og på grunn av økende flyt mellom øst og vest gjennom prisområdet SE3.

Det er usikkert når svenskene vil kunne klare å få et mer stabilt nett.

– Svenska Kraftnät sliter med at nettet stresses etter at kjernekraften er bygget ned og det er bygget ut mye vindkraft i nord. Da flyter det mindre kraft inn til Sør-Norge, og prisene i hele Sør-Norge blir løftet til et høyt nivå, sier Seland.

Kan bli behov for mer vindkraft

– Bildet ditt om dyr strøm i Sør-Norge avhenger altså særlig av strømflyten fra Sverige?

– Hvis flyten fra Sverige bedres, så dreper det dette scenarioet. Men hvis begrensningene fortsetter, så øker sannsynligheten dramatisk for veldig høye priser i Sør-Norge de kommende årene. Da vil også interessen for å bygge ny kraft i Sør-Norge melde seg med full styrke, sier Seland.

– Tror du motstanden mot vindkraft på land i Norge vil dempes hvis strømprisen blir liggende på det dobbelte av det vi har sett de siste tiårene?

– Noen vil nok endre oppfatning da, men det er jo mange interesser i dette spørsmålet. I utgangspunktet vil høyere strømpris bidra til økt lønnsomhet for vindkraft og større interesse for utbygging, sier analytikeren.

Dyr strøm i Tyskland

Begrenset flyt av strøm fra Sverige bidrar til høyere strømpris i Sør-Norge, fordi det går mye strøm ut. Norge har en rekke kraftkabler til utlandet, inkludert fire kabler til Danmark, én til Nederland og én ny kabel til Tyskland. I oktober kommer det også på plass en norsk-britisk strømkabel.

– Det forventes veldig høye strømpriser i Storbritannia og Tyskland fremover, fordi kvoteprisene øker og gass- og kullkraft blir dyr. Da vil de norske strømkablene brukes til eksport, sier Seland.

– Får man ikke bygget ny produksjon i Sør-Norge, og det blir vanskelig å få importert nok kraft inn til NO2-området, så er det fare for at prisene i Sør-Norge dras opp mot det høye tyske og britiske prisnivået, sier Seland.

Prisen på vinterkontrakter for strøm i Tyskland er ifølge Montel på om lag 70 øre kilowattimen, mens britisk strøm er enda dyrere. I Norge har prisene stort sett ligget på 30–40 øre kilowattimen de siste årene, utenom nettleie og avgifter.

Svenskene bygger ut mye vindkraft for tiden. Men dette kommer ikke Sør-Norge til nytte hvis de svenske importrestriksjonene fortsetter. I tillegg varierer vindkraften med været, så i perioder kan det nordiske systemet oppleve større prissvingninger enn før.

Stort kraftoverskudd i normalår

Analytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting påpeker ifølge Montel at Norden har 40 terawattimer (TWh) kraftoverskudd. I et normalår er det derfor større fare for kollaps i strømprisen enn høye priser, mener han.

– Det skal da bli veldig tørt og med lite vind før du kommer i en utfordrende situasjon, fordi du har disse 40 TWh-ene å spise av, sier Rennesund til Montel.

Ifølge Thema vil Norge ha et kraftoverskudd på om lag 18 TWh i 2022. Men dette faller raskt til null i 2027 på grunn av økt kraftforbruk til å elektrifisere sokkelen og nye industrisatsinger, samtidig som utbyggingen av vindkraften stopper.

– Med en kraftbalanse nær null blir helt klart oppsiden større også i tørre og kalde år. Begge endene blir mer ekstreme, sier Rennesund.