Regjeringen vil ta en rekke skattegrep rettet mot oppdrettsnæringen og kraftbransjen.
Regjeringen beregner at disse grepene kan gi 33 milliarder årlig i statskassen.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
Neste år vil utgiftene i statsbudsjettet «vokse betydelig på viktige områder», skriver regjeringen i pressemeldingen. Gapet mellom den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien og utgiftsøkningene er på flere titalls milliarder, heter det videre.
– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
NHO: – Feil medisin
NHO mener det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer.
– Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
NHO-sjef mener blant annet på at det går utover investeringsevnen i viktige bransjer i Norge, og at økt beskatning på kraftbransjen kan gi mindre fornybarinvesteringer.
– Ytterligere skatter og avgifter til private eiere og bedrifter er feil medisin i en tid hvor vi er på vei ut av koronakrise og midt i en tid med krig, økende råvarepriser, ekstreme strømpriser og økte renter, sier Almlid.
– Disse grepene er blant annet ment for å håndtere de ekstremt høye prisene, som det er naturlig at felleskapet får inn. Isolert sett gir dette en mulighet for felleskapet å være en mer aktiv medspiller med den industrien som satser på klimamålene, sier Støre på spørsmål fra E24 om hvordan grepene vil bidra til elektrifisering.
Ekstraskatt på oppdrett
Regjeringen vil ha en grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent. Det gjelder for produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
Dette skal gi skatteinntekter på 3,65–3,8 milliarder kroner årlig. Skatteinntektene skal fordeles likt mellom likt mellom staten og kommunesektoren.
Ifølge regjeringen er formålet utformet slik at kun de største aktørene i oppdrettsnæringen skal betale denne skatten. Det er et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn. Forslaget sendes ut på høring i dag, med mål om at reglene kan gjelde fra neste år.
Ekstraskatt på oppdrett ble utredet tilbake i 2019, og utvalget som så på det den gang foreslo å innføre grunnrenteskatt. Det ble ikke innført da.
Det er allerede grunnrenteskatt på vannkraftproduksjonen, og olje- og gassutvinning. Logikken bak en slik skatt er at produksjon av begrensede naturressurser kan gi ekstraordinær avkastning, som betegnes som grunnrente.
Grunnrenten har «steget markant» fra 2012, skriver regjeringen i pressemeldingen.
«Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene» skriver regjeringen videre.
– Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, sier NHO-leder Almlid.
Vil øke skattene på kraftbransjen
Regjeringen kommer også med flere forslag som vil øke skattetrykket på kraftprodusenter.
På vannkraft vil regjeringen øke den effektive grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Dette slår inn allerede fra inntekståret 2022. Grepet påvirker ikke små kraftverk, som ikke betaler grunnrenteskatt.
Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal også inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Her anslås skatteinntektene til én milliard kroner.
På landbasert vindkraft vil regjeringen innføre en grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 prosent fra 2023.
Inntektene fra dette anslås til 2,5 milliarder kroner i året, og også her skal skatteinntektene fordeles likt mellom stat og kommune. Forslaget skal sende ut på høring innen nyttår.
Regjeringen vil også innføre en ekstraavgift på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Det foreslås et høyprisbidrag der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.
Avgiften skal beregnes time for time i hvert prisområde, og og avgrenses til omsetning fra kraftproduksjon. Tiltaket skal gjelde umiddelbart for store vannkraftverk (med en samlet påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA), fra 28. september. For vindkraftverk og andre vannkraftverk skal det gjelde fra 1. januar 2023.
– Skattegrepene regjeringen presenterer i dag kan føre til en dypere og lengre kraftkrise, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.
– Vi forstår regjeringens behov for å levere et stramt budsjett, men vi mener det er feil å ta inn penger som ellers ville blitt brukt til å bygge mer fornybar energi. Fornybarnæringen er allerede blant landets mest beskattede næringer, og så å si alle inntekter går enten til å bygge mer kraft eller til å betale utbytte til offentlige eiere, sier Kroepelien videre.
I tillegg til grepene rettet mot kraftbransjen vil regjeringen ha et ettårig trekk i 2023 på totalt 3 milliarder kroner i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft. Dette gjelder for de tre prisområdene i Sør-Norge der strømprisen har vært spesielt høy.
Konsesjonskraft er den kraften kommuner og fylkeskommuner får fordi det foregår kraftproduksjon i sitt område, og kommune kan tjene penger på kraften ved å selge den videre i markedet.
Debatt
- Fædrelandsvennens debattregler finner du her.
Takk for saklig og god debatt til denne saken. Vi avslutter dette debattstudioet, men du er velkommen til å sende debattinnlegg til debatt@fvn.no
Den nye skatteskjerpelsen blir fort innkalkulert i nettleia dvs abonnentene må betale, som vanlig.
Når konsernledelsen i det nylig fusjonerte energiselskapet Agder & Glitre uttaler seg om å justere "bunnlinja" bør det ringe noen alarmklokker hos oss lokale forbrukere.
Dette, fordi netteierne har sine lokale distribusjonsnett som gir de monopol gjennom sine kabler etc.
Styret vil justere opp de faste "påslagene" i nettleia og fortsatt sørge for fortsatt høye utbytter til sine eiere.
Rettferdig fordeling Kari Henriksen. Synes du det er rettferdig fordeling at vi her i Sør har skyhøye strømpriser i forhold til andre steder i landet. Klasseskillet øker, folk greier ikke å betale regningene sine. Er ikke du stortingsrepresentant for Agder? Kan du da forklare hva som er rettferdig med at vi her har en «ekstra skatt» og at penger kommunene kunne bruke til å hjelpe sine innbyggere litt pga strømprisen nå slukes i statsbudsjettet?
Skremmende atferd og holdning til Kari Henriksen og hennes regjeringspartier. "Sikre velferd i tider med krig, kriser og sosial uro". Betyr dette ansvaret at regjeringen og staten kan konfiskere inntekter fra fylkeskommuner, kommuner og næringslivet? Denne krisen ser ut til å gi staten store ekstra inntekter gjennom høye energipriser, og nå skal skattetrykket økes ytterligere for dem som blir rammet av krisene.
Kjære Kari Henriksen(AP)
Hadde denne regjeringen hatt vanlige folks ve og vel i tankene hadde de stoppet denne krisen for et år siden. Før alt spant ut av kontroll og regjeringen springer fra skanse til skanse.
Årsaken er at denne regjeringen vil sikre at velferd skal sikres for vanlige folk også i tider med krig, kriser og uro. Da forrige regjering hadde hatt regjeringsmakt i ett år, gikk hele Norge ut i generalstreik fordi man da tok fra vanlige arbeidsfolk for å kunne få på plass skattekutt til de med mest. Denne regjeringen har rettferdig fordeling som ett av sine hovedmål. I kriser kreves det kloke avgjørelser for å få dette til. Regjeringens første budsjett tar denne krisen på alvor. Det er godt for vanlige folk.
Dette er gode nyheter. Økt beskatning på havbruk er helt nødvendig, her har det vært superprofitt i mange år. Grunnrenteskatt gjør at alt som har vært lønnsomt fremdeles vil være det. Skatteinntekten skal også fordeles også til kommunene, noe som gir bedre fordeling av inntektene næringen skaper, og mer livskraftige lokalsamfunn langs kysten.
Det samme gjelder også vindkraft, økte inntekter til lokalsamfunnene som stiller sine arealer til rådighet.
Endelig er Støre tilbake på jobb!
Ingen andre land har en slik skattlegging, og at det vil føre til utfasing av investeringer fra Norge.
Er noen virkelig overrasket? Er det dette som er god distrikspolitikk Vedum? Ikke rart SP er under sperregrensen på meningsmålingene.
Mari Horve Reite spør hva alternativet til økt skatt er. Svaret er like enkelt: Mindre skatt på næringsliv og arbeid. La folk og bedrifter beholde mer av sin egen verdiskapningen. Dersom noen tror at det offentlige klarer å forvalte inntekter og verdier bedre enn private selskaper og personer, tar de feil. Det er godt dokumentert gjennom utallige eksempler hver eneste dag.
Det ligger i navnet; AP Avgifts Partiet. Det eneste denne regjeringen evner å gjøre er å øke beskatningen for alt og alle. Alle skal skattes så mye at man blir avhengig av almisser fra regjeringen i form av strømstøtte og ulike tilskuddsordninger som sikrer politisk kontroll med alt som skjer. Økt økonomisk usikkerhet og uforutsigbarhet i en svært usikker internasjonal tid, det er svaret på alt i fra denne regjeringen. Det er bare sørgelig for Nasjonen og næringslivet.
Hei, Svein Erik. Når du skriver økt beskatning for alt og alle, vil jeg bare minne om hva dagens nyhet handler om, som en saksopplysning:
På vannkraft vil regjeringen øke grunnrenteskatten fra 37 prosent til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier skal også inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Her anslås skatteinntektene til én milliard kroner.
På landbasert vindkraftvil regjeringen innføre en grunnrenteskatt en effektiv sats på 40 prosent. Inntektene fra dette anslås til 2,5 milliarder kroner i året, og også her skal skatteinntektene fordeles likt mellom stat og kommune.
Regjeringen vil også en innføre en ekstraskatt på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Det foreslås et høyprisbidrag der satsen er 23 prosent av kraftprisen som overstiger 70 øre per kilowattime.
I tillegg til disse grepene vil regjeringen ha et ettårig trekk i 2023 på totalt 3 milliarder kroner i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft. Dette gjelder for de tre prisområdene i Sør-Norge der strømprisen har vært spesielt høy.
Når sosialistene øker skatter når statskassa renner over av penger så tør jeg ikke en gang tenke på hva de er i stand til den dagen kassa er tom.
Pengene til staten renner inn som følge av økte priser på strøm, olje og gass. Svaret til regjeringen? Ta inn 33 milliarder i ekstra skatt fra næringsliv, kommuner og fylkeskommuner. Det er nesten ikke til å tro. En skattebombe på en av landets viktigste distriktsnæringer. Men verst av alt er at de tar statens store sugerør inn i våre kommunale- og fylkeskommunale budsjetter. Og struper med det inntekter som vi har forpliktet oss å gi tilbake til våre innbyggere i form av gode offentlige tjenester, tiltak for næringslivet og reduksjon i kommunale skatter- og avgifter.
Regjeringen sier at næringslivet går så det suser med minimal arbeidsløshet og bør dermed ha formidable skatteinntekter i tillegg til strømavgiftene og høy gass- og oljepris. Utgiftspostene er øyensynlig for store og må ned i stedenfor disse skatteskjerpelsene over alt som vil kvele investeringslyst og øke skatteflukt. Vi har Europas høyeste offentlig sysselsetting og laveste egen eierandel i store bedrifter.
Dersom disse pengene blir brukt til å hjelpe folk/ bedrifter med strømregninger slik at prisen folk betaler blir noenlunde lik i hele landet er det bra. Blir pengene bare puttet inn i statsbudsjettet og vi her sør må fortsette å betale høye strømpriser så blir det bare en fortsettelse av den urettferdigheten som er her i sør. Når skal lokalpolitikerne i Ap og Sp våkne ??? Eller stortingsrepresentantene fra Agder?
Nå ser vi hva skikkelig planlegging og arbeid gjør, nemlig at resultatet blir som her en god løsning for vanlige folk. Slik vil vi se i de neste årene også at det vil bli bedre for folk flest med denne regjeringen. Fantastisk det som nå skjer fremover med att folket settes først og at det ryddes i rotet etter Ernas feilslåtte politiske krumspring. F. eks reverseringen av Søgne hvor Folket hadde sagt NEI til sammenslåing, nå blir folket hørt og muligheten til å få på plass en god kommune igjen om de ønsker det. Men vi har nå en regjering som bryr seg og ikke bare er overfladisk som Ernas.
Igjen så ødelegger Regjeringen for Agder!! Etter et år med noen av de høyeste strømprisene i Norge, hadde vi i Agder sett for oss at vi hadde fått noe igjen til kommunene gjennom konsesjonskraften, men Neida nå sender de disse pengene til andre steder av landet som har hatt lave strømkostnader!!! Agder er nå blitt ribbet inn til skinnet av denne forferdelige regjeringen, ikke har vi forsvar ikke får vi penger til infrastruktur + at vi har de høyeste strømprisene!!
Her kommer Støre-regjeringa for første gang med noe som faktisk treffer vanlige folk. Det er helt på sin plass med disse skjerpelse også på vannkraften.
Fevennens faste kommentatormenn er selvsagt i harnisk. De skjønner jo kanskje ikke at Staten også har strømregninger. Blant annet strømstøtten?
Så lenge de formidable ekstra intektene går til å ferdigstille E39 fra Kristiansand til Stavanger i en tilsvarende formidabel fart, er jeg for.
Det blir det interessant å høre et forsvar for logikken. Staten tjener ekstremt mye på olje og gass i år. Den sier: De pengene kan ikke ut til folket som betaler prisen. Verken i Norge eller Europa eller Ukraina. Markedet styrer, sier de. Men så er det noen på Agder som tjener ekstra på strømmen. Da kommer den samme staten som flyter over av penger, og sier. Ingen skal tjene så godt på folks høye priser - så de pengene tar vi i staten. nå synes jeg litt synd på Bykle, Sirdal og de andre kraftkommunene. De gjør ikke annet galt enn å gi natur til kraftproduksjon. Og vi trenger kraft.