— Det står veldig mange ungdommer uten hverken fagbrev eller studiekompetanse, sier Kristin Halvorsen.

Kunnskapsministeren sikter til elevene som går på yrkesfag, men som finner ut at de vil bruke tredjeåret på å skaffe seg studiekompetanse fremfor å gå i lære og ta fagbrev.

Disse elevene har nemlig oppsiktsvekkende høy strykprosent – nesten halvparten av elevene klarte ikke å gjennomføre det såkalte påbygningsåret i 2011, opplyser Kunnskapsdepartementet.

— De stryker «en masse», slår Halvorsen fast.

Strør penger over elevene

I et forsøk på å gjøre noe med dette – og for å skaffe seg god PR i den siste uken før valget – avslører Halvorsen nå at hun vil bruke 153 millioner kroner på ulike tiltak for yrkesfagelevene.

Drøye 100 millioner skal brukes på å gi elevene rett til å ta påbygningsåret etter at de har fullført fagbrevet slik at dermed kan få studiekompetansen i tillegg.

Med mindre du bor i et fylke som allerede betaler for dette, er det i dag slik at du må ty til privatiststudier hvis du etter fagbrevet finner ut at du likevel vil ta høyere utdanning.— Tiltaket er for å oppmuntre flere til å fullføre og ta fagbrev, og for å få ned stryk og frafall i påbygningsåret, sier Halvorsen når hun tar med Aftenposten for å møte elektrikerlærlinger som er i full sving med få pusse opp Ullevål sykehus.

- Men vil det bli lettere for dem å ta dette året etter læretiden? Vil det være noe annerledes?

— Det vil uansett være et ganske tøft og teoritungt år, men det vil være elever som er 18/19 år gamle, i stedet for å være 17, svarer Halvorsen.

Tror på tiltakene

De rundt 50 resterende millionene ønsker hun å bruke på følgende tiltak:

  • 25 millioner til kursing av svake elever enten for påbygningsåret eller praksisperioden.

  • 15 millioner til samarbeid mellom skoler og arbeidsliv.

  • 6 millioner på å tilby videregående skole til voksne i arbeidslivet.

  • 4 millioner på å undersøke hva ulike bransjer etterspør av kompetanse fra yrkesfagelevene .

Gå inn på www.minstemme2013.no og vis at du skal stemme .

Kunnskapsministeren tror tiltakene vil virke.

— Det er mange tiltak som skal til for å få flere elever til å fullføre, men dette er i hvert fall å ta på alvor det som veldig mange unge ønsker. De ønsker både yrkesopplæring, men samtidig at muligheten til å gå videre på høyskole ligger åpen for dem. Det svarer disse forslagene godt på, sier Halvorsen.

Halvorsen vet imidlertid ennå ikke hvor lenge man skal kunne vente etter fagbrevet før retten til å ta påbygningsåret opphører.

— Det skal vi ha på høring, sier hun.

- Sent, men godt

Også Elisabeth Aspaker, stortingsrepresentant for Høyre, tror tiltakene vil virke.

— Dette er sent, men godt. Jeg konstaterer at mange av disse forslagene er helt i tråd med det Høyre foreslo i 2010 da Erna presentere Høyres yrkesfagløft, sier hun.

Hun sier også at Regjeringen stemte ned forslagene de nå vil betale for da stortingsmeldingen ble behandlet før sommeren.— Men nå er det valgkamp, og delvis krise på rødgrønn side, og da skal plutselig alt skje, sier Aspaker.

Selv om hun er positiv til tiltakene, finner Høyre-politikeren likevel også noe hun ikke liker.

Delta i debatten på www.facebook.com/Minstemme2013, eller følg #minstemme2013 på Twitter og Instagram.

— Jeg savner en offensiv for å få på plass flere læringsplasser, sier Aspaker som mener det var 7000 elever i fjor november som ennå ikke hadde fått tilbud om læreplass.