Han kom om morgenen, inspektøren fra den internasjonale dagligvarekjeden. Inspektøren fikk se fornøyde tomatplukkere med god lønn og arbeidskontrakt. – Det var jo bare skuespill, forteller Rassido (23).Bonden hadde sendt bort de fleste plukkerne, de papirløse innvandrerne. I åkeren denne dagen var det kun arbeidere som hadde kontrakt.

– Bonden hadde til og med gitt oss nye klær som vi skulle ha på oss. Samme kveld måtte vi gi klærne tilbake igjen.

I tillegg til inspektøren var det agenter og representanter fra leverandører og industrien. De ble ført bort til Rassido og noen andre plukkere.

– Jeg sa at jeg var fornøyd med forholdene, jeg turte ikke annet. Ellers hadde jeg fått sparken. Jeg har kontrakt, men den er ikke verdt papiret som den er skrevet på.

Av hensyn til Rassidos egen sikkerhet har Aftenposten valgt ikke å oppgi hans fulle navn.

— Utallige varianter av juks

De norske dagligvarekjedene krever at alle som plukker tomater som ender opp i Norge, skal ha arbeidskontrakt. Kjedene har skriftlig garanti fra de italienske tomatleverandørene om at alle plukkerne har kontrakt og at de oppfyller etiske krav om gode arbeidsforhold.

Valeria Mignone, statsadvokat iLecce, fremholder at det store flertallet av migrantarbeiderne ikke har arbeidskontrakt. Dette gjelder både papirløse innvandrere og migranter som har arbeids- og oppholdstillatelse. Det er tilfeller med hvite kontrakter, men som regel jukser bøndene med disse.

– Det er utallige varianter av juks. En vanlig måte er at bonden gir kontrakt til for eksempel 20 arbeidere, men reelt sett er det kanskje 50–60 mennesker som jobber på gården.

Ved en inspeksjon viser bonden frem arbeidskontraktene, og får dermed ikke problemer.

Papirløse innvandrere

Det samme bekrefter lokale fagforeninger, kirken, sosialarbeidere og organisasjoner som Aftenposten har intervjuet. De sier at så godt som alle bønder i regionen bruker papirløse innvandrere som plukkere, til tross for at myndighetene nå har innført en bot på 3000 euro for dette.

Flere bønder som Aftenposten har snakket med, innrømmer dette. Ingen tør å stå frem fordi de frykter problemer med myndighetene og de internasjonale kjøperne.

– Men det er lett å skylde på bøndene. De skvises av markedet; de tvinges til å operere på denne måten for å få det til å gå rundt. Det er en ond nedadgående spiral, sier fagforeningslederen Daniele Calamita.

Halv lønn, dobbel jobb

En rapport fra Det europeiske nettverket mot rasisme viser at 90 prosent av fremmedarbeiderne ikke har arbeidskontrakt.

– De som får arbeidskontrakt, må som regel jobbe langt mer enn det som står i kontrakten. I tillegg får de bare halvparten av lønnen som er avtalt, forteller den katolskeprestenArcangelo som har jobbet med tomatplukkerne i en årrekke.

En undersøkelse som Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) gjennomførte i den italienske landbrukssektoren, viser at arbeidstilsynets inspeksjoner er få og lite effektive. Årsaken er at arbeidsgiverne kan lure seg unna fordi de vanlige inspeksjonene skjer regelmessig til faste tider.

«Selv de uanmeldte inspeksjonene er kjent på forhånd slik at bøndene kan sende bort de irregulære migrantene før kontrollen», heter det.

–  Kontrollørene er korrupte. De sier fra til bøndene når det skal være en inspeksjon, hevder sosialantropologen Sara Curci som har forsket på den italienske tomatbransjen i flere år.

Drømmer om å reise vekk

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty sier at migrantene har lite de kan stille opp mot arbeidsgiverne. Hvis han klager, truer bare bonden med å rapportere dem til politiet. Selv migranter som har arbeids— og oppholdstillatelse, er i en utsatt posisjon fordi de er helt avhengig av arbeidsgiveren for å få forlenget visumet.

— Resultatet er at hvem som helst blir utnyttet, jobber for luselønn og lever under elendige forhold, påpeker Calamita.

Rassido er fra Burkina Faso og har jobbet fire sesonger med å plukke tomater. Han forteller om 12-timers arbeidsdager som han får 160 kroner for.

— Noen bønder er snille, men de fleste kjefter og smeller for at vi skal jobbe raskere. Arbeidet er tøft og hardt. Jeg er helt utslitt etter en arbeidsdag.

Hans største drøm er å reise vekk fra Italia.

— Her er det ingen jobber, ingen fremtid. Hvordan kan man tenke på fremtiden når man ikke har jobb, når man ikke har penger.

____________________________________________________________________________________

- Dette er ikke bra

Dette er noe av kjernen i problemet med manglende arbeidstagerrettigheter, fremholder kjedene.

— Arbeiderne er ikke rettsløse, men de er utsatt for et system som ikke gir dem mulighet til å ivareta sine rettigheter. Dette er ikke bra, vi vil ikke ha det slik. Derfor må vi ha kontinuerlig ha dialog med leverandørene for å bedre forholdene, sier Knut Lutnæs fra Coop.

— Dette er utfordrende. Vi får dokumenter som er ekte, og det er vanskelig å bevise­ når det jukses på denne måten. Vi må fortsette å jobbe målrettet for å forbedre forholdene i den italienske tomatbransjen. Derfor har vi uanmeldte revisjoner for å avdekke slik juks, sier Havva Kara fra Rema 1000. — Dersom det er slik at arbeiderne ikke har kontrakter, er dette noe vi ikke kan godta og må følge opp med leverandørene, sier Lise Mette Kjellberg i Ica.

Utbredt bruk av mellommenn

Bjart Pedersen fra Norgesgruppen peker på at bruken av mellommenn som utnytter tomatplukkerne, er utbredt i Sør-Italia.

— Derfor har vi, i tillegg til eget arbeid, stor tro på fellesprosjektet i regi av Initiativ for etisk handel for å få fagforeninger, produsentforeninger, bondeorganisasjoner og myndigheter til å stå sammen for å bedre forholdene. Dette krever langsiktig jobbing for å gjøre noe med et historisk problem som er komplekst og sammensatt.

— Hverken Bama eller fagforeningene har kunnet påvise noe slikt hos våre leverandører, til tross for gjentatte besøk samt innhenting av skriftlig dokumentasjon, fremholder Magne Svartbekk fra Bama.

— Det er vanskelig å aksjonere på bakgrunn av generelle påstander som kan være riktige, men kan gjelde andre enn våre leverandører.