«Er du blid og smilende? Liker du å jobbe med mennesker?»

Det var de innledende ordene i stillingsannonsen da en Rimi-butikk på Majorstuen søkte etter en ny butikkmedarbeider i august i fjor.

Heltidsstillingen besto i hovedsak av å betjene kassen og fylle på varer.

Da Zara Iqbal (20) så annonsen, bestemte hun seg for å søke.

Men uten særlig arbeidserfaring var det ikke CV-en eller søknaden som avgjorde at nettopp hun endte opp med jobben som hele 585 andre søkte på.

Les også:

— Jeg valgte å møte opp personlig og levere søknaden. Slik kunne jeg få vise hvem jeg er, og gi et førsteinntrykk en søknad ikke kan gi på samme måte, sier Iqbal, som med dette endte opp i sin første faste jobb. 16 andre var tatt inn på intervju.

— Det spilte ingen rolle at hun ikke hadde relevant arbeidserfaring. Det var det at hun var så blid og utrolig hyggelig som var avgjørende når hun skulle sitte i kassen, sier butikksjef Farooq Ahmed på Rimi Neuberggata på Majorstuen.

Stor pågang

Rundt samme periode jaktet de også på en person som kunne jobbe deltid.

Også her kom det inn over 500 søknader. Et sted mellom 200–300 søkere viste interesse for stillinger senere på året.

Rimi-butikken er ikke den eneste som har opplevd stor pågang av søkere de siste månedene.

Blant de største dagligvarekjedene i Oslo-området er det ikke uvanlig med over 200 søkere pr. utlyst stilling som butikkmedarbeider:

  • På det meste har Rema 1000 i løpet av de siste månedene opplevd å få inn nesten 600 søkere på én butikkstilling i Oslo, noe de ikke var i nærheten for ett år siden.

  • I januar fikk en Meny-butikk i Oslo 425 søkere på en heltidsstilling som butikkmedarbeider.

Mer ressurser på å finne de rette

— Det er veldig mange søkere i storbyene, en jevn økning de siste fem årene. Men bare man beveger seg litt utenfor Oslo er søkertallene betydelig lavere. Det er veldig mange svensker som søker, og det er en økning i søkere med minoritetsbakgrunn, sier Olav Haraldseid, HR-direktør i NorgesGruppen, selskapet bak butikker som Kiwi, Joker, Meny og Spar.

Les også:

— Som følge av stor pågang bruker vi mer energi og ressurser på seleksjon, gjennom tester av serviceadferd og holdninger, sier Haraldseid.

— Vi har flere tilfeller med et stort antall søkere, på 500 og mer. Vi ser at antall søkere har økt de siste årene, og det er ikke uvanlig med rundt 300 søkere til en butikkjobb i store byer, sier Hanne Arvola, HR-Sjef Rekruttering i ICA Norge.

Større ledighet

Ledighetstall fra Nav viser at det er mange om beinet.

- I fjor høst var det for butikk- og salgsarbeidere at ledigheten økte mest, så det er tydelig at konkurransen om jobbene har økt i denne bransjen, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav.

Ved utgangen av januar var det 16 prosent flere helt ledige med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid enn på samme tid i fjor, viser tall fra Nav. Det meste av økningen kom i andre halvår.

Les også:

Ifølge butikksjef Ahmed, har flere og flere av søkerne bakgrunn fra Øst-Europa. Som Aftenposten skrev om i høst, har også antall unge svensker mer enn 20-doblet seg fra 1990 og frem til i dag. Dette har gjort det vanskeligere for norsk ungdom å få jobb.

Mer attraktiv bransje

Økonomiprofessor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole mener økt arbeidsinnvandring er én av forklaringene på at det er større rift om dagligvarejobbene.

— Den store arbeidsinnvandringen vi har hatt de siste 10–12 årene og det at 25 prosent av unge dropper ut av videregående, gjør at vi får en ganske stor gruppe som typisk søker seg mot jobber som ikke etterspør formelle kvalifikasjoner. Industrijobbene de ufaglærte gikk til før er i stor grad borte, da er det ikke unaturlig at det er en dagligvarebransje i vekst de strømmer til, sier Salvanes.

Han mener bransjen er mer attraktiv enn før.

— Dagligvarebransjen er fullstendig omstrukturert de siste 15 årene, med større kjeder og større butikker. De kan tilby mer interessante jobber enn før, med bedre karrièremuligheter, bedre arbeidsmiljø og det er heller ikke så verst betalt, sier han.

Les også:

Bilde viktig på søknaden

Butikksjef Farooq Ahmed innrømmer at bilde på søknaden kan være avgjørende, og at serviceinnstillingen er det klart viktigste når han skal sile ut i søknadsbunken.

— Erfaring kommer lenger ned på listen. Jeg liker å bygge opp laget mitt fra scratch. Butikkarbeid kan man lære seg, men å være blid og serviceinnstilt er ikke en selvfølge, sier Ahmed, som selv begynte sin butikk-karrière som 12-åring.

Les også:

Frykter mer deltid

De høye søkertallene til heltidsstillinger i dagligvarebransjen er godt nytt for Handel og Kontor.

— Det er gledelige tall, for det viser at folk ønsker hele stillinger. At dagligvarebransjen er et sted man ønsker å jobbe over tid og ikke bare ved siden av studiene, sier 2. nestleder i Handel og Kontor, Christopher Beckham.

For deltidsarbeid er utbredt i dagligvaresektoren.

En rapport fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nifu) viser at hele 54 prosent av ansatte i dagligvarehandelen i 2010 var deltidsansatte.

Beckham frykter trenden vil fortsette.

— Hvis vi får søndagsåpne kjøpesentre, tror vi dette vil øke konkurransen ytterligere om butikkjobbene. Dette fordi vi frykter at endel butikker som ligger usentralt til vil måtte stenge som følge av søndagsåpning, fordi de ikke vil tjene godt nok på det. Da kan vi nok se flere eksempler på 600 søkere til butikkstillinger, og vi frykter flere deltidsstillinger med ukurante arbeidstider, sier Beckham.

Intern opplæring

Hovedorganisasjonen Virke har også fått tilbakemelding fra sine medlemmer om hundrevis av søknader til butikkstillinger, og at det særlig topper seg i august og januar i forbindelse med studiestart- eller slutt.

— Mange unge har nå sett at karrièremulighetene i varehandel er blitt større. Dette er fordi bransjen har interne opplæringssystemer som gjør det mulig å klatre i systemet, og er en fin mulighet uten å måtte ha en mastergrad. Det masterhysteriet vi ser i dag står ikke i stil med det arbeidslivet trenger, sier seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik i Virke.

Hun viser til tall som tyder på at unge ikke bare anser butikkjobber som en midlertidig deltidsjobb.

— Dagligvarebransjen er en av de største bransjene for ungdomssysselsetting. Tall fra 2010 viser at det var 22.729 under 25 år som jobbet mer enn 20 timer i uken i varehandel – det er heltidsstillinger, sier Lervik.