Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,67 prosent i løpet av ukens siste handelsdag, etter å ha hentet seg inn fra et fall på over 2,2 prosent rett før børsstengning.

Det skjer etter en svært tung kveld på Wall Street torsdag, der Nasdaq til slutt endte dagen ned 4,99 prosent. Over store deler av Asia var det også tungt børsfall på ukens siste handelsdag.

Flere eksperter har pekt på at børsfallet kan ha kommet som en forsinket reaksjon på rentebeslutningen fra Federal Reserve. Wall Street steg kraftig onsdag kveld etter at Fed-sjef Jerome Powell understreket at banken ikke «aktivt vurderer» å heve renten med 0,75 prosentpoeng.

– Det kan hende at markedsaktørene nå har fått tygget på totalbudskapet, og kommet til at ettersom inflasjonsbekjempelsen så tydelig har forrang fremfor andre mål, forblir det sannsynlig at rentene rykker betydelig videre opp, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Seismikkhopp

Seismikkselskapet PGS fortsatte å stige etter at det før børsåpning onsdag meldte om en pengeinnhenting på 800 millioner kroner for å betale gjeld.

PGS-aksjen endte fredag ettermiddag opp over 15 prosent til kurs 5,76 kroner, omsatt for 153 millioner kroner.

Siden børsåpning onsdag er oppgangen på nær 48 prosent.

Torsdag ble det også kjent at PGS har sikret «solid» forhåndsfinansiering for en stor multiklientseismikkundersøkelse i den nordvestlige delen av Norskehavet.

Raste etter milliardunderskudd

Flere selskaper har også kommet med resultater i løpet av morgenen.

Fornybarselskapet Scatec skriver ned verdiene i Ukraina med 770 millioner kroner, samtidig som det setter til side 87 millioner kroner til kreditt-tap.

Det fører til at selskapet får et resultat før skatt på minus 1,01 milliarder kroner etter nedskrivningene, etter et overskudd på 100 millioner kroner i fjor.

Scatec-aksjen falt 17,62 prosent til 92,94 kroner i løpet av dagen.

I tillegg er Scatecs selskaper i Ukraina i brudd med flere av betingelsene i låneavtaler for prosjektgjeld. Det dreier seg om 603 millioner kroner som har blitt omklassifisert fra langsiktig til kortsiktig gjeld. Selskapet opplyser at det er i «konstruktiv» dialog med långiverne.

Scatec var lenge en favoritt i den grønne børsbølgen, men fra toppen i januar i fjor har nå børsverdiene blitt barbert med rundt 48 milliarder kroner til 14,4 milliarder, viser tall fra Bloomberg.

– Ingen har lyst til å ta risikoen i fremvoksende markeder da aksjene faller i utviklede markeder. Så er det veldig avhengig av langsiktig vekst og kontantstrøm langt ut i tid. Når renten øker er det ikke noe man har lyst til å eie. Det er hundre prosent feil ting å eie akkurat i dag, sier analytiker Turner Holm om Scatec-aksjen.

Flyr blør penger – henter 250 mill.

Flyselskapet Flyr har siden Børsen stengte torsdag hentet 250 millioner kroner i frisk kapital, samtidig som det har kommet med en fersk oppdatering rundt situasjonen i selskapet.

Kontantstrømmen fra driften var minus 143 millioner kroner i første kvartal. Dette bidro til at kontantbeholdningen ved utgangen av kvartalet var på 272 millioner kroner.

Inntektene var på 82 millioner kroner i kvartalet, ned fem prosent fra året før. Selskapet tapte 210,7 millioner kroner i perioden.

I forbindelse med kapitalinnhentingen utstedes det drøyt 208 millioner nye aksjer, til en kurs på 1,20 kroner. Det er en rabatt på 40 prosent fra sluttkursen da Børsen stengte torsdag.

Flyr-aksjen raste med over 33 prosent til 1,35 kroner, etter å ha startet dagen med enda tyngre fall.

Nordic Mining klatrer

Gruveselskapet Nordic Mining fikk fredag morgen den endelige godkjenningen av driftstillatelsen ved Engebø-prosjektet ved Førdefjorden.

Aksjen klatret 6,97 prosent på Oslo Børs.

– Vi har ventet lenge på denne beslutningen og er glad for at dette endelig er klargjort, som forventet, sier Nordic Mining-sjef Ivar S. Fossum.

– Vi kan nå fortsette fremdriften med å fullføre finansieringen til prosjektet, og forberede for bærekraftig mineralproduksjon, heter det videre.

Den endelige beslutningen inkluderer skjerpede miljøkrav knyttet til prosjektet.

Dette dreier seg blant annet om «krav om største mulig ressursutnyttelse av forekomsten», som innebærer at andelen overskuddsmasser skal reduseres i alle prosesser, for å redusere behovet for å deponere dette. I tillegg skal selskapet benytte «utslippsfrie, alternativt fossilfrie maskiner,» samt utrede hvordan størst mulig andel av overskuddsmassene kan tilbakefylles i utdrevne områder.