– Jeg følger jo litt med. Man blir jo påvirket av strømpriser, dieselpriser og renter, sier Bjørnar Skafsgaard. Han jobber som lyd- og bildetekniker og bor med familien i Kristiansand.
De har boliglån med flytende rente. Han forteller at de også har leieinntekter, som «hjelper veldig godt».
– Vi kommer til å merke det, men jeg er ikke bekymret, sier Skafsgaard om de økte rentene. Han anslår at det blir rundt en tusenlapp mindre å rutte med i måneden.
– Det er et restaurantbesøk, legger han til.
Norges Bank hevet torsdag styringsrenten fra 1,25 til 1,75 prosent. Det betyr at nordmenn i snitt må ut med like over 900 kroner mer i måneden på boliglånet sitt før skatt, viser forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand sine beregninger.
Skafsgaard sier at han foreløpig ikke har tatt noen grep i privatøkonomien som følge av de stigende rentene. Planen er fortsatt flytende rente.
Derimot har de dyre strømprisene gjort at familien monterer solcellepaneler på taket.
– Det vil bidra positivt, sier Skafsgaard.
– Ikke bekymret
Hanne Elisa og Steinar Rundhaug har tatt turen fra Haugesund til Arendalsuka. De står også på stand for besteforeldrenes klimaaksjon.
De minner om at rentenivået var et helt annet tilbake i tid.
– Når vi skulle kjøpe hus i Haugesund i 1977–1978 fikk vi en rente der laveste sats var 16,2 prosent.
– Hva tenker du om dagens rente?
– Den er behagelig og grei, sier Steinar Rundhaug.
Hanne Elisa Rundhaug nevner også Norges Banks oppgaver med å sette rentene og stabilisere økonomien.
– Det er å gjøre jobben og holde den rette balansen. Og det er ikke så enkelt å forstå, men jeg regner med at de vet det de som arbeider med rentene.
– Vi er ikke bekymret, sier hun.
– Behov for klart høyere rente
Styringsrenten til Norges Bank er nå den høyeste siden 2011. Og den skal videre opp varsler sentralbanken.
– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten i Norge har skutt i været, og ligger for tiden langt over Norges Banks mål på to prosent. Samtidig er arbeidsledigheten på rekordlave nivåer.
Ifølge sentralbanken betyr raskere renteoppgang nå en redusert risiko for at inflasjonen blir liggende på et høyt nivå, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i rentepolitikken lenger frem.
Vil merkes
DNB Markets sjeføkonom Kjersti Haugland sier til E24 at Norges Banks analyser viser at dette kommer til å merkes, og kanskje mest for dem med middels eller høye inntekter fordi de har høye lån.
– Alle de som har gjeld vil merke at kostnadene øker raskt og at den skal opp til et nivå som ikke er kjent på en stund. Vi skal videre opp herfra. Vi må kutte mer på forbruk, sier Haugland.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets peker på at man kommer fra en periode med lav rente under pandemien og noen år med veldig god økonomi.
– Nå kan man si at «hverdagen kommer tilbake». Selv om denne enkeltendringen er kraftig, er det ikke gitt at økonomien ramler sammen. Det er heller ikke sikkert at den blir dårligere enn før pandemien, sier sjeføkonomen.