Norad finner det også påfallende hvor mange stillinger norske bistandsorganisasjoner finansierer gjennom prosjektmidler fra Norad. Undersøkelsen fra "Følg pengene"-prosjektet viser for eksempel at Utviklingsfondet (UF) bruker 38 prosent av midlene hjemme i Norge, mens Regnskogfondet bruker 18 prosent.

"Man kan spørre seg hvorfor to like organisasjoner som jobber innenfor tilsvarende tematikk, har så ulik kostnadsstruktur. Hva er det UF tilfører sine partnere som Regnskogfondet ikke gjør? spør Norad i et oppsummeringsnotat om pengestrømundersøkelsen som omfattet regnskapene for 2010 og 2011. ## Halvparten i Norge

Når det gjelder enkeltprosjekter, kom et WWF-prosjekt i Mosambik dårligst ut, med et samlet forbruk i Norge på 50 prosent.Både WWF-Norge og Utviklingsfondet avviser at de sløser med offentlige bistandskroner. Overfor fagbladet Bistandsaktuelt, som også omtalte undersøkelsen nylig, viser begge organisasjonene til at det var spesielle årsaker til at forbruket var så høyt i den undersøkte perioden.

— At 50 prosent av en tildeling blir igjen på hovedkontoret i Norge er selvsagt ikke bra, Men dette tallet viser til første år i et nytt ambisiøst program for tilgang til bærekraftig ren energi, sier Arild Skedsmo, fagsjef i WWF-Norge. Han viser også til at kostnadene ved oppfølgingen av programmet sank til 20 prosent det påfølgende året.

Utviklingsfondet forklarer pengebruken med at de er en "kunnskapsintensiv organisasjon som bruker store ressurser på opplæring, erfaringsutveksling og politisk påvirkning". De viser også til at de har slanket organisasjonen og i dag har en "sunn pengestrøm" i sine prosjekter.

"Et utall konferanser"

I et diskusjonsnotat skriver tidligere avdelingsdirektør Terje Vigtel, som inntil i sommer ledet "Følg pengene-prosjektet", at bistandsbransjen i løpet av de siste 50 år har ekspandert ikke bare i volum, men også nye aktører organisasjoner, mekanismer, nye "buzz words" er funnet opp og det arrangeres et utall av konferanser og workshops.

Overfor BT stiller Vigtel også spørsmål ved om de norske organisasjonene bidrar til å skape en merverdi for partnerne i de fattigere landene.

— Heldigvis går utviklingen stadig bedre i flere av landene som mottar bistand, og mange av organisasjonene i sør har høy kompetanse. Derfor må støtten til norske organisasjoner vurderes i forhold til nytten og resultatoppnåelsen, sier Vigtel.