Regjeringens Digit-utvalg leverte mandag sine anbefalinger til fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er Torgeir Waterhouse, direktør i bransjeforeningen IKT Norge, som har ledet utvalget.

Et av forslagene er å innskrenke opphavsretten. Utvalget mener at vernetiden må ned.

Tanken bak vernetiden er at en forfatter som får godt betalt vil skrive flere bøker. Og dersom en musiker har i mente at barn og barnebarn kan tjene penger i mange år fremover, vil det gjøre at musikeren spiller inn mer musikk.

Vernetiden, altså så lenge opphavsretten gjelder etter opphavsmannens død, er nå 70 år på de fleste norske verk. EU bestemte også i 2011 at opphavsretten i EU-land skulle være 70 år. Det har vært utvidelser flere ganger tidligere. Frem til slutten av 80-tallet var vernetiden for lyd og video til sammenligning 25 år.

Les også:

Men nå ønsker utvalget at man heller skal få kortere vernetid. I rapporten skriver utvalget at den økte vernetiden har ført til negative konsekvenser for andre interesser enn dem som nyter godt av opphavsretten.

— Lang vernetid kan gjøre at innhold blir glemt

Utvalget mener at en lang vernetid kan føre til at innhold blir glemt. Og at det ikke vil føre til noen økonomisk gevinst hverken for opphavsmann eller etterkommere. Utvalget viser til at svært få norske bøker fra 60— og 70-tallet er i salg, og at de da ikke gir noen inntekter for de som har opphavsretten. «Likevel er det ulovlig å kopiere eller legge dem ut på nettet. Resultatet er at mye norsk litteratur ikke er tilgjengelig og i verste fall forsvinner fordi den ikke lenger etterspørres», konkluderes det i rapporten.

Har du tips som er nyttige til denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her

Hvor lenge vernetiden bør være, vil ikke utvalget si noe spesifikt om. Men de oppfordrer norske myndigheter å arbeide for en redusert vernetid gjennom internasjonale organer.

For å få til bedre digital tjenesteutvikling mener utvalget også at det er for vanskelig å få tilgang på lisenser for næringslivet. De ønsker en felleseuropeisk tjeneste for rettighetsklarering.

Piratsperre og IP-registrering

Opphavsrettsforslaget fra digitutvalget kommer ikke lenge før Kulturdepartementet skal legge frem forslag til endringer i åndsverkloven. Den skulle egentlig være lagt frem før jul, men ventes å legges frem for Stortinget om ikke lenge. I det foreløpige forslaget foreslo Regjeringen at piratsider kan sperres, samt at opphavsrettshavere kan registrere fildelernes IP-adresser.

Digitutvalget fikk et bredt mandat av Fornyingsdepartementet. De skulle «identifisere utfordringer og eventuelle barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektronisk handel og verdiskapning». De skulle se på både teknologiske, regulatoriske og økonomiske utfordringer.

Vil ha ny digital kulturpolitikk

Utvalget ønsker også å gjøre noe med kulturpolitikken.

Waterhouse sa blant annet at dagens ordninger tilgodeser bøker på bekostning av for eksempel spill.

— Historier som fortelles på nye måter må likestilles med historier som fortelles på papir, mener han.

I rapporten beskriver de et ønske om en «helhetlig digital kulturpolitikk», og trekker frem musikkbransjens digitalisering som andre kan lære av.

Å øke folks kunnskap om å bruke ny teknologi, såkalt digital kompetanse, peker også utvalget på.

— Vi ønsker blant annet å ha en digital skolesekk, etter modell av den kulturelle skolesekken.

- For dårlig på informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet er et annet sentralt tema i rapporten.

— Det er nærmere 40 lover og forskrifter som stiller krav, delvis motstridende til informasjonssikkerhet. Det trengs betydelige forbedringer og samkjøringer, sa Waterhouse på pressekonferansen.

I rapporten foreslås det en samlet digital trusselvurdering og det uttrykkes en bekymring over at både privatpersoner og virksomheter kan være lette bytter for kriminelle på grunn av for dårlig informasjonssikkerhet.

Vil ha digitaliseringsdirektør

Andre forslag som utvalget kommer med er blant annet å opprette en stilling som digitaliseringsdirektør, å bygge ut mer bredbånd, og at offentlig sektor må dele mer data enn de gjør i dag. Samt at kart— og eiendomsdata, som i dag koster penger, skal bli gratis.

I en pressemelding sier fornyingsminister Rigmor Aasrud at hun ser frem til å lese rapporten:

— Nye verktøy og nye distribusjonskanaler endrer måten vi produserer, distribuerer og bruker innhold på. Jeg opptatt av at vi utnytter teknologien optimalt og med det, utløser potensialet for verdiskaping, effektivisering, innovasjon og vekst.

Rapporten, som vil bli sendt på høring, kan du lese i sin helhet her.