GRIMSTAD: — Den store utfordringen for bedriftene er teknologisk overføring. Hvis bedriftene kunne forske på egenhånd, ville de gjort det. Det er her Sørlandslaben kommer inn, sa NODE-sponset UiA-professor Violet Leavers på tirsdagens konferanse den fremtidige Sørlandslaben på UiA i Grimstad.
I flere år har UiA arbeidet med planer for å få etablert et non-profit samarbeid i nytt bygg på Campus Grimstad der næringslivet kan leie seg forskningshjelp og få testet utstyr i stort format i avanserte laboratorier. Sørlandslaben skal være et sted for forskning, utdanning og undervisning rettet mot den regionale industriens behov, der Node-bedriftene utgjør kjernen. Ideen har fått muntlig støtte fra Sørlandsutvalget og fra næringsminister Trond Giske.
Stor oppslutning
Planen er at Næringslivet går inn med 50 millioner, UiA med 50 og andre offentlige bidragsytere med 50 millioner kroner. I denne måneden diskuterer styrer i flere bedrifter om de skal inngå samarbeid, mens Skeie-gruppen allerede har forpliktet seg på 10 millioner kroner, National Oilwell Varco på 15 millioner og Nymo 7,5 millioner.
— Snart når vi 50 millioner fra næringslivet. Det er ikke noe problem, strålte Reichert.
Fortsatt gjenstår avklaring om hva slags eierforhold den nye laben bør få, og ennå er det ingen offentlig myndighet som har gitt klarsignal til etableringen. Tirsdag gikk startskuddet for diskusjonen om hva den nye laben skal starte med. 50 mennesker fra fagmiljøet mekatronikk i bedrifter og universitet deltok i work shops for å konkretisere innholdet i forskningen og innovasjonen som skal skje i Sørlandslaben.
Interessemotsetninger
Violet Leavers fortalte hvordan Sørlandslaben kan bygge bro over de interessekonfliktene som fins mellom UiA og næringslivet.
— Tradisjonelt har universiteter og bedrifter ulik agenda. Universitetene er ute etter finansiering til forskningsprosjekt med tanke på publisering, mens bedriftene intenst prøver å beskytte sin intellektuelle eiendom. Tidshorisonten de jobber under åpner heller ikke for særlig store samarbeidsmuligheter ettersom industrien har umiddelbare, endeløse behov, mens akademia vanligvis har treårsprosjekter med en klar begynnelse og slutt, forklarte hun.
Ny modell
Og slik mener hun problemene skal overvinnes:— Til Sørlandslaben kan industrien komme og få umiddelbare resultater. Ved å få tilgang til ressurser og eksperter kan de få utviklet ny teknologi i et tempo som samsvarer med det industrien trenger. Slik kan universitetet respektere bedriftenes behov for konfidensialitet uten å kompromittere sin akademiske frihet. Akademikerne kan publisere forskningsresultater basert på generelle forhold som tillater anonymitet til den industrielle partneren, forklarer hun.
— Den utradisjonelle finansieringsløsningen gjør at forskerne kan overvinne hindringene og forsinkelsene som jakten på forskningsmidler vanligvis innebærer, sier Leavers.
Laget lister
— Partnerne våre lagde lister med temaer som kan utnytte UiAs styrke innen mekatronikk, tilstandsbasert overvåking og databehandling. Vi skal følge dette opp med å definere en rekke fellesprosjekt under Sørlandslabens paraply som kan bli utført som student- og forskningsprosjekt, i tillegg til skreddersydd trening av nøkkelpersonell. Dette viser at industrien og UiA har vilje til å finne nye måter å samarbeide på, sier dekan Frank Reichert på Fakultet for teknologi og realfag på UiA.
Student møtte toppsjef
— Det er veldig interessant å høre på Hege Kverneland, som er en av toppsjefene i National Oilwell Varco i Houston. Da jeg hørte hun skulle komme, ville jeg være tilstede. Det er spennende å lytte når hun forteller hvordan bedriftene hele tiden må ha en organisasjon som tilpasser seg markedet. Det er flott at en person i en slik posisjon kan komme til lille UiA, sier mekatronikkstudent Kim Altenborn (28) fra Eidsvoll.
Fra talerstolen kom Kverneland med denne oppfordringen:
— Vi setter pris på at UiA utdanner dere studenter. Vær så snill å ta kontakt med oss. "We love to have you", og vi betaler bra, sa NOVs forsknings- og teknologidirektør.
— Daglig bekymrer vi oss for at noen andre skal utvikle en strålende teknologisk løsning som endrer alt, og at vi skal bli tatt på senga slik Kodak ble da de digitale fotoapparatene kom, sa hun, og inviterte studentene til å tenke originalt og alternativt.
— Og vi er overbevist om at automatisering er den nye teknologien for fremtiden. Det viktigste vi kan gjøre nå er å automatisere mer, sa Kverneland, som var den første kvinnen i NOVs toppledelse i Houston.