Johnsens forslag til regler som gjør bankene mer solide ved at de må holde mer egne penger i kassen for hvert boliglån.

— Dette kommer i kjølvannet av finanskrisen. Vi har sett at bankene har hatt for lite egenkapital til å møte krisen, sier Johnsen som la til at de norske bankene har vært bedre rustet enn konkurrentene i utlandet. Dette mente han er et resultat våre tidligere bankkriser.

- Godt forberedt

— Vi har lært av bankkrisen og mange banker har klart å bygge opp kapital i gode tider. Det er all grunn til å gi dem honnør for den jobben de har gjort. Dermed er de godt forberedt på de kravene som kommer nå, sier han.

Allerede før forslagene til nye regler ble lagt frem, har de skapt iskald stemning mellom storbankene og Regjeringen.

Både DNB, Nordea og mange andre banker har allerede annonsert at de setter opp boliglånsrenten med inntil 0,3 prosentpoeng som følge av de varslede regelendringene. Det betyr at et boliglån på 3 millioner kroner blir rundt 5400 kroner dyrere pr. år i disse bankene.

Statsminister Jens Stoltenberg beskyldte i Aftenposten tidligere denne uken bankene for å være for raske med å sette opp renten. Bankene svarte med å beskylde Stoltenberg for å drive valgkamp.

- Ingen grunn til å sette opp renten

— Kravene finansministeren la frem i dag gir bankene ingen argumenter for å sette opp renten til norske boliglånkunder. Kostnadene til dette kan bankene dekke ved å holde tilbake en liten del av utbyttet, sier finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet.

Hun mener bankene bruker disse kravene til å øke sin egen inntjening og minner om at dette ikke bare dreier seg om kostnader for bankene.

— Det er i bankenes egeninteresse å være solide. Blant annet vil de få bedre betingelser i det internasjonale lånemarkedet når de har mer kapital, sier Marthinsen.

Solide banker

Dette er noe finansministeren er enig i:

— Dette regelverket er enkelt og gjennomsiktig og jeg tror det vil gjøre det lettere for norske banker å få lån i utlandet, sa Johnsen.

De nye kravene han la frem krever 9 prosent i kjernekapital i år, 10 prosent neste år, 11 prosent i 2015 for å ende på 12 prosent i 2016. — Forslaget vi legger frem er et både forutsigbart, godt og trygt forslag. Det er et forslag som både banker og kunder kan ha god tillit til, sa Johnsen under fremleggelsen.

Forslaget vil gjelde alle norske banker, og Johnsen sier han ikke tror det vil by på noen utfordringer å få dette til. Han viser til at de store bankene allerede oppfyller kravene til kjernekapital som gjelder for 2013 og 2014. Johnsen mener bankene bør klare seg med marginene de har, og heller holde tilbake utbytte, i stedet for å øke renten.

Finansråd Svein Gjedrem ville ikke nevne noen banker med navn i dag, men gikk langt i å antyde at det ikke var noe grunnlag for å øke utlånsrenten ytterligere for å dekke inn de nye kravene i år eller neste år.

- Riktig renteøkning

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities mener derimot at storbankene har gjort rett i å sette opp renten som følge av de varslede kravene.

- Ja, renteøkningen bør ligge fast, sier han til dn.no.

Informasjonssjef Thomas Sevang i Nordea Norge sier til Aftenposten at banken må sette seg nærmere inn i hva de nye reglene innebærer, før den kan si om det blir grunn for flere renteøkninger.

— Alle er enige om at bankene skal bygge kapital, og det er positivt at vi har kommet et steg videre i å finne ut hva kravene kan bli. Men fortsatt er mye uklart, sier Sevang.

Norge tidlig ute

Johnsen viser til at det etter planen om kort tid skal fattes formelle vedtak om nye regler også i EU.

— Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket, sier Johnsen.

Også enkelte andre land, deriblant Sverige og Sveits, har valgt tidlig innføring av nye krav.

Kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB sier at kravene er minst like strenge som de ventet.

-Det er ingenting i det som er lagt frem i dag som tilsier at vi ikke trengte åøke renta. Kravene er minst like strenge som forventet, og skal innfris raskereenn EUs tidsplan. Hvis alle reguleringene settes i verk må vi kanskje byggeytterligere 40 milliarder kroner. Det er ikke mulig uten at også marginene våreøker, slik Norges Bank, økonomiprofessorer og mange andre har pekt på, sier Midteide.

Han peker også på kravene knyttet til boliglån.

— Vi har i dag også fått bekreftet at vi må habetydelig mer kapital bak boliglån, doblet eller tredoblet som varslet avFinanstilsynet. Dette vil også gjøre det mer krevende og kostbart å byggeegenkapital, sier Midteide.