Før helgen så administrerende direktør Lars Chr. Bacher i Morrow Batteries mørkt på mulighetene til å få statlige lån til selskapets planlagte batterifabrikk.

Ifølge Bacher var det kun mulig for Morrow å søke på 1 av de 15 milliarder kronene som næringsminister Jan Christian Vestre tidligere i høst lovet i regjeringens «Grønne industriløft 2.0».

Bacher mente det var et gapende hull i virkemiddelapparatet. Han etterlyste en ordning også for grønne selskapene som ikke lenger er helt nyetablerte, men som samtidig ikke har kommet så langt at de har sikret seg prosjektfinansiering.

– Forslaget til statsbudsjett styrker nå virkemiddelapparatet med 15 milliarder kroner, men ingen av midlene adresserer dette hullet, sa Bacher.

Nå har SV kommet Morrow til unnsetning. I budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene settes det av en ramme for høyrisikolån på til sammen 5 milliarder kroner til nettopp slike grønne selskaper.

Morrow vil etter alt å dømme søke om å få låne 1,5 milliarder kroner. Det tilsvarer 30 prosent av den nye lånerammen.

– Det er viktig og gledelig at SV og regjeringspartiene er enige om å styrke satsingen på grønn industri. Vi ser frem til at ordningen for grønn industrifinansiering kommer på plass så snart som mulig, sier Bacher nå.

Den draumen Vestre ber på

SV holder dermed liv i næringsminister Jan Christian Vestres (Ap) planer for norsk batteriproduksjon.

De ambisjonene har det i det siste vært lite futt, eller watt, i.

Mye omtalte Freyr har lagt satsingen sin Mo i Rana på is, og Morrow har lenge vært tydelige på at de ikke vil klare å finansiere ferdigstillelse og drift av den første fabrikken i Arendal uten statlige risikolån.

– Jeg tror at statsråd Vestre er veldig glad for at vi hadde suksess, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV.

– Det er noen ting som det ikke har vært mulig å få til innad i regjeringen, men som det var mulig å få til fra vår posisjon.

SV tar æren, kan få skylda

Dermed har SV nå stilt seg opp i den fremste rekken for å motta ære og heder dersom norsk batteriproduksjon blir en fremtidig suksess.

– Tar dere også skylden hvis norsk batterisatsing ender med fiasko og store tap?

– Ja, det er helt klart. Jeg mener vi tar altfor lite risiko i det landet her. Hvis vi tror at det grønne skiftet skal skje uten risiko, så er man på totalt ville veier, svarer Fylkesnes.

Han fortsetter:

– Da kan vi jo bare sitte og putte penger i banken og la markedet ta all risiko. Men her er det prosjekter der markedet ikke er villig til å gjøre det. Der du trenger tålmodig kapital som er villig til å ta risiko, hvis det skal bli noe av i Norge.

Tar høyde for store tap

I den nye låneordningen settes det av hele 35 prosent til fremtidige tap. Det vil si at 1,75 milliarder kroner av de 5 milliardene i låneramme alt må tas som en utgift over statsbudsjettet for 2024.

– Det er ganske risikable lån dere legger opp til?

– Det er akkurat det som er poenget. I dag kan ikke Eksportfinans Norge (Eksfin) gå inn på slike risikoprosjekter. Det er et stort problem at det har vært en mangel i det norske virkemiddelapparatet, svarer SVs nestleder.

SV ønsket at Eksfin ikke bare skulle kunne gi vanlige lån, men også lån som kunne byttes om i aksjer hos låntager. Men det siste sa regjeringen nei til.

– Er glad

Fylkesnes tror næringsministeren er «ganske happy» med utfallet av helgens forhandlinger.

Der tar han ikke feil:

– Jeg er glad for budsjettenigheten med SV, sier Vestre i en kommentar.

– Den viser at de rødgrønne flertallskameratene jobber godt og ansvarlig sammen. En allerede historisk satsing på grønn omstilling har nå blitt enda mer kraftfull.

– Med 5 milliarder mer til en ny, markedsbasert finansieringsordning for prosjekter i tidlig fase, og 1,5 milliarder for å bidra til å redusere store punktutslipp, vil Grønt industriløft treffe enda bedre, fortsetter statsråden.

Batterisjef Lars Chr. Bacher i Morrow tror halvannen milliard statlige lånekroner skal kunne forløse mange ganger så mye i fremtidig privat kapital. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Nesten dødt batteri i sør

Uten SV og regjeringens budsjettenighet kunne Morrows batterier på Sørlandet fort vært helt døde.

I den siste kapitalutvidelsen i høst lykkes ikke Morrow ikke med å hente inn penger fra noen nye investorer. Det var de eksisterende eierne som da måtte love alle de 70 millioner euroene, litt over 800 millioner kroner, i ny egenkapital.

Å Energi, som eies med 33,3 prosent av statlige Statkraft og 66,7 prosent av 27 kommuner i Agder og Buskerud, vil eie 49,9 prosent av Morrow når pengene er på konto.

De siste 400 millionene er imidlertid på vent til Morrow har sikret finansiering av første byggetrinn i Arendal.

– Vil forløse privat kapital

Hvis de får 1,5 milliarder kroner i et statlig lån, tror Morrow-sjefen at de skal kunne finansiere en batterifabrikk med årlig kapasitet på 1 gigawattime (GWh).

Håpet er så at produksjonen fra den fabrikken skal kunne sikre mye større kontrakter med kunder. Slik skal det, etter planen vel og merke, bli mulig å finansiere tre byggetrinn til. Hvert av disse er planlagt til hele 14 GWh. Noe som vil kreve veldig mange flere milliarder kroner i finansiering.

Men det skal da bli private milliarder om vi skal tro Bacher:

– Halvannen milliard kroner i et statlig lån vil være nok til å forløse nødvendig privat kapital. Det er jeg overbevist om, sier Bacher.

– Jeg holder løpende dialog med to store amerikanske fond, som begge er interesserte. Men de vil først investere som en del av en prosjektfinansiering. De investerer ikke mindre enn ca. 500 millioner dollar.