Det er knapt noen dekkende beskrivelse av holdningen blant dagens norske næringslivsledere.

Flyselskapet Norwegians ekspansjon i Europa, USA og Asia aktualiserer internasjonaliseringen av næringslivet.

— Vi måtte ut for å vokse. Vi overlever ikke hvis vi ikke drar ut. Det er ikke nok folk i Skandinavia til det, sa flygründeren Bjørn Kjos under pilotkonflikten.

Men Norwegian er ikke typisk norsk.

117 prosent vekst

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere norske bedrifter tar spranget ut i den store verdenen.

Siden den globale finanskrisen i 2008 er antallet norskkontrollerte selskaper i utlandet mer enn doblet – fra 2072 til 4489 foretak i 2013. Omsetningen har økt med 50 prosent – fra 774 milliarder kroner i 2008 til 1160 milliarder kroner i 2013 – og sysselsettingen økte med 43 prosent.

Utvalgsundersøkelse

Dette er en utvalgsundersøkelse.

— Jeg vil være forsiktig med å si noe om internasjonalisering/globalisering av næringslivet ved å sammenligne tallene over tid fordi utvalget har økt gjennom årene med undersøkelsen, forteller Øystein Vallestad Dvergsdal i SSB til Aftenposten.

SSB har undersøkt den norske knoppskytingen i utlandet siden 2008. SSB definerer norskkontrollert foretak som et selskap i utlandet som er kontrollert av et firma eller en annen økonomisk enhet i Norge gjennom en eierandel på over 50 prosent.

«Ekstremøvelse»

Internasjonalisering står ikke på dagsordenen for det store flertallet av norske bedrifter, viser en studie laget ved Handelshøyskolen BI.

— Det er heller å regne som en bedriftsøkonomisk ekstremøvelse, ifølge professor Gabriel R.G. Benito ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, som var med å lage studien.

Sammen med andre

Uteetablering er bransjeavhengig, hevder han. I noen bransjer blir bedriftene nærmest tvunget ut.

— Lite hjemmarked og teknologi som endrer seg raskt, ansporer til å ekspandere utenlands – ofte kort tid etter etablering, skriver Benito i publikasjonen BI Strategy Magazine.

Industrien er størst

Forskerne har funnet ut at internasjonaliseringen er største i vareproduserende bransjer med klyngeegenskaper og høy forskningsinnsats.

Målt i antall ansatte er industrien den norske største enkeltnæring i utlandet. 40 prosent av «utenlandsnordmennene» jobber i en industribedrift.

I Norge er det i dag nesten 550.000 registrerte selskaper. De 4489 norskkontrollerte bedriftene i utlandet utgjør dermed en forsvinnende liten andel – 0,8 prosent for å være nøyaktig – av virksomheten til norsk næringsliv.

Internasjonalisering

— Internasjonalisering gir dessverre ikke automatisk gevinst. Studier av eksportbedrifter tyder på at frafallet er stort, særlig blant nye eksportører; knapt halvparten som prøver seg et gitt år, fortsetter. Mange selskaper sliter med å få lønnsomhet i sine engasjementer utenlands, skriver Benito.

Flest hos naboen

De fleste norske bedrifter som oppretter datterselskap eller kjøper opp bedrifter i utlandet tar skrittet ut i verden via nabolandene og andre europeiske land

1000 norske bedrifter var i 2013 registrert i Sverige, 2000 i andre EU-land og de fleste andre var lokalisert i Asia eller Nord- og Mellom-Amerika.