(E24): Black Friday er en shoppefest hvor butikker fylles opp av tilbud. De forlokkende tilbudene viser seg imidlertid ofte å ikke være så gode som de først fremstår, skriver E24.

Norgessjef Christoffer Reina hos Prisjakt forteller at Black Friday ikke ble den elleville kuppdagen mange kjøpelystne hadde håpet på.

Norgessjef Christoffer Reina hos Prisjakt forteller at andelen tilbud som fremsto bedre enn de reelt var økte kraftig under årets Black Friday-salg. Foto: Prisjakt

– Snittrabatten på de beste tilbudene i nettbutikkene var lavere enn i fjor, og andelen tilbud som fremsto bedre enn de reelt var økte kraftig, sier han.

– Black Friday leverte ikke på flere punkter, legger Prisjakt-sjefen til.

På forhånd var det spådd kjøpefest og ekstremt høye rabatter grunnet store varelagre og redusert kjøpekraft hos forbrukerne. Det innfridde ikke, ifølge en pressemelding lørdag.

Andelen varer som steg i pris inntil 30 dager før sammenligningsprisen skulle settes, for så å senkes på Black Friday, steg til hele 12 prosent, noe som omfatter 108.000 varer. I fjor var den samme andelen på 7 prosent.

– Når vi ser en såpass stor økning i andel tilbud som dette gjelder syns vi at bransjen går feil vei. Samtidig opplever vi at det tas på alvor og at det er et ønske om at alle skal konkurrere med samme vilkår, sier Reina.

Det er Forbrukertilsynets oppgave å vurdere om butikken har gjort brudd på markedsføringsloven eller ei.

Forbrukertilsynet forteller til E24 at de har en økt beredskap rundt Black og gjennomfører en tilsynsaksjon hvor de ser på utvalgte aktører. Men det vil trolig ta litt tid før de har resultatene fra dette arbeidet.

Underdirektør Marit Evensen i Forbrukertilsynet forteller at de har økt beredskap rundt Black Friday. Foto: Forbrukertilsynet

Om en førpris er reel eller ikke beror på en konkret vurdering, ifølge underdirektør Marit Evensen i Forbrukertilsynet.

Gjennom Forbrukertilsynet og Markedsrådets praksis har det imidlertid blitt oppstilt enkelte utgangspunkter.

For det første skal førprisen være den laveste prisen som er benyttet i perioden før salget starter. Videre skal den næringsdrivende kunne dokumentere at varen faktisk har blitt solgt til førpris i tilstrekkelig omfang i denne perioden. Her tar Forbrukertilsynet utgangspunkt i varens omsetningstakt. Hvis den næringsdrivende har hatt normal omsetning i for eksempel en fire til seks ukers periode før salget, så vil dette være tilstrekkelig. En lengre periode med lav, men jevn omsetning til førpris, kan også være tilstrekkelig. Det samme kan en kortere periode på noen uker, men da mener tilsynet det som et utgangspunkt er nødvendig at den næringsdrivende kan vise til en høy omsetning sammenlignet med normal omsetningstakt.

– De fleste næringsdrivende vet at vi har fokus på reelle førpriser, dette begynner også å bli godt kjent hos forbrukerne, sier Evensen.

– De næringsdrivende risikerer derfor også et omdømmetap ved å ikke gjøre dette på rett måte, legger hun til.

Prisjakt eies av Schibsted. E24 er et datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte av E24s journalister har aksjer i Schibsted gjennom deltagelse i konsernets aksjespareprogram.